Sosial ulikhet er en økende tendens i Norge og i verden for øvrig. Det får ringvirkninger både for det enkelte individ sitt livsløp, og for mulighetene til å bygge felleskap og fremtid for de kommende generasjonene. Utenforskap ser vi blant unge, personer med funksjonsnedsettelser og ulike innvandringsgrupper.
Sosial ulikhet i helse gjelder for nesten alle sykdommer, skader og plager. Folk med høy utdanning og inntekt lever lengre, har færre helseplager og mindre risiko for skader, enn dem med lav utdanning og inntekt. Disse ulikhetene innebærer mange tapte arbeidsdager og leveår med god helse og livskvalitet, som representerer et tap for både enkeltmennesker, familier og samfunnet.
Noen steder i Norge er faren for å bli utsatt for naturkatastrofer betydelig større enn andre steder, og sjansen for å få øyeblikkelig hjelp varierer også med geografi og infrastruktur. Som følge av svekket samhørighet og tillit, økende forskjeller og polarisering har vi fått økt risiko for å bli utsatt for kriminalitet og terror.
Vi lever i større og større grad liv som er preget av en digital tilnærming. Digitaliseringen endrer arbeidsmarkedet, noe som kan ha konsekvenser for sysselsettingen. Samtidig som nye muligheter åpnes med digitalisering, står vi også overfor nye trusler med tanke på overgrep eller angrep på datasikkerheten.