Ungt utenforskap

På samfunnsnivå sees problematikken med ungt utenforskap gjerne i sammenheng med den aldrende befolkningen, behovet for ung arbeidskraft i årene fremover, og sosioøkonomiske kostnader.

På individnivå knyttes utenforskap til sosial eksklusjon og negative helseeffekter, i tillegg til økonomiske konsekvenser for den enkelte.

Lav eller manglende utdannelse utgjør den viktigste risikoen for ungt utenforskap i Europa, etterfulgt av innvandringsbakgrunn, geografiske faktorer, dårlig selvoppfattet helse, og familiefaktorer knyttet til blant annet foreldres arbeidsdeltakelse og inntekt (figur 1).

I Norge ser vi at viktigheten av utdannelse spiller en enda større rolle sammenliknet med andre land, og norske NEETs kjennetegnes videre av relativt store andeler av unge som mottar helserelaterte ytelser over tid og såkalte «inaktive» unge som ikke er på aktiv leting etter skoleplass eller arbeid.

Skolefrafall – risiko, beskyttelse og tiltak

Andelen ungdom i Norge som avslutter videregående opplæring uten å oppnå vitnemål er høy. Frafall blir i økende grad beskrevet som et folkehelseproblem, og vi vet at frafall fra videregående skole kan ha negative konsekvenser for senere arbeid og helse. I prosjektet skolefrafall – risiko og beskyttelse har vi benyttet data fra ung@hordaland til å undersøke hvordan depresjonssymptomer og beskyttende faktorer knyttet til ungdommen selv, familien og ungdommens sosiale nettverk er relatert til skolefungering og frafall fra videregående skole. Fokuset på beskyttende faktorer i tillegg til betydningen av depressive symptomer gjør det mulig å identifisere faktorer som henger sammen med gjennomføring av videregående opplæring.

Sørlandet er en av de regionene med større andel unge uføre. Agder fylkeskommune prøver ut nye tiltak for hindre frafall i videregående skole. Tiltakene, som baseres seg metoder utviklet for å hindre frafall i arbeidslivet, gir elevene tett individuell oppfølging til å fullføre skolen. Vi deltar i innovasjonsprosjektet med forskning på effektene av tiltaket og på hva som er risikofaktorer og beskyttende faktorer for å havne i utenforskapet. Vi ser også på hvordan tiltakene kan skaleres opp og implementeres i hele fylket.

Analyse av unge i NEET-kategorien

Vi har laget en litteraturoversikt over eksisterende kunnskap om unge som står utenfor skole og arbeidsliv i Norge. Rapporten ble lansert i august og skal benyttes som et kunnskapsgrunnlag for eksperimentering med nye insentiver, strukturer og rammebetingelser i offentlig sektor.

Sosial ulikhet, livsløp og negative hendelser

Forskning har vist at sosial mobilitet, utdannelse og følelse av kontroll og mestring kan dempe eller redusere sammenhengen mellom sosioøkonomisk stilling i barndommen og inntekts- og helsestatus i voksen alder. Vi utvikler prosjekter som kan bidra med større forståelse og kunnskap om barn og unges oppvekstsvilkår og hvilke faktorer som bidrar til motstandsdyktighet mot negative hendelser som kan påvirke livsløpet.

Bruk av VR og 360° video i anti-mobbearbeidet

Hvordan kan teknologi brukes for å aktivt motvirke utenforskap? Vi driver utviklingsarbeid sammen med ungdomsskoleelever for å utvikle anti-mobbescenarioer i VR, vinklet mot å undervise konstruktiv tilskueradferd—altså hvordan tilskuere kan gripe inn i mobbesituasjoner. Dette er basert på nye forskningsfunn om at skoleklasser hvor man har medelever som er villige til å gripe inn i mobbesituasjoner, har langt lavere forekomst av mobbing.