På samfunnsnivå sees problematikken med ungt utenforskap gjerne i sammenheng med den aldrende befolkningen, behovet for ung arbeidskraft i årene fremover, og sosioøkonomiske kostnader.
På individnivå knyttes utenforskap til sosial eksklusjon og negative helseeffekter, i tillegg til økonomiske konsekvenser for den enkelte.
Lav eller manglende utdannelse utgjør den viktigste risikoen for ungt utenforskap i Europa, etterfulgt av innvandringsbakgrunn, geografiske faktorer, dårlig selvoppfattet helse, og familiefaktorer knyttet til blant annet foreldres arbeidsdeltakelse og inntekt (figur 1).
I Norge ser vi at viktigheten av utdannelse spiller en enda større rolle sammenliknet med andre land, og norske NEETs kjennetegnes videre av relativt store andeler av unge som mottar helserelaterte ytelser over tid og såkalte «inaktive» unge som ikke er på aktiv leting etter skoleplass eller arbeid.