Nytt verktøy hjelper kommuner med å vurdere klima- og naturrisiko

– Ekstremvær som kan lede til flom og skred vil skje oftere i fremtiden. Det forårsaker store økonomiske, sosiale og miljømessige utfordringer for lokalsamfunn og næringsliv. Det er viktig at kommunene forbereder seg og vurderer farer og konsekvensene av dem, slik at de kan tilpasse seg til et endret klima, sier forskningsleder i NORCE og Bjerknessenteret Marie Pontoppidan.

Sammen med Marta K. Jansen og Carlo Aall i Vestlandsforsking, og Elisabeth Angell fra NORCE, har Pontoppidan utarbeidet et verktøy som gir den enkelte kommune mulighet til å vurdere klima- og naturrisiko i deres kommune.

– Men det er mer enn ‘klima’ som er i endring. Naturen endrer seg, særlig på grunn av at vi stadig bygger ned arealer. Det samme gjør både natur- og klimapolitikken, som også kan skape konsekvenser lokalt. Målet har vært å skape et verktøy som gjør kommuner i stand til å vurdere risikoen som følger med klimaendringer, tap av naturmangfold, og omstilling av samfunnet. I tillegg har målet vært å gjøre verktøyet så forståelig at kommunene kan ta det i bruk uten hjelp fra forskere, forteller Carlo Aall som har vært faglig leder på rapporten ‘Analyse av klimarisiko og naturrisiko – Forslag til samla metodikk med eksempel på analyse frå Årdal kommune og Hydro Årdal’.

Økt fokus på klima- og naturrisiko i alle kommuner i Vestland er i tråd med den regionale klimaplan “KlimaVestland” som Vestland fylkeskommunens står bak.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker oss som samfunn, og hvordan vi både er avhengige av naturen – og påvirker den, sier Tine Sille Svendsen som veileder kommuner om klima og naturspørsmål gjennom den regionale klimaplanen.

– Vi håper at alle kommunene i fylket vil ta verktøyet i bruk, og vi skal støtte dem i arbeidet. Da får vi et godt grunnlag for å jobbe helhetlig og målrettet med klimatilpassing i hele Vestland.

Årdal som case

Årdal ble landskjent tidlig på 1960-tallet som følge av store skader på skog, husdyr og hjort på grunn av fluorutslipp fra den lokale aluminiumsfabrikken. I fjor høst traff ekstremværet «Jakob» store deler av Vestland. Årdal, innerst i Sognefjorden, var et av stedene som ble hardt rammet. 100 personer ble evakuert. To år tidligere truet en annen flom med å ødelegge kulturminner i kommunen.

– Vi vet at vi ligger i et geografisk område med risiko for ekstremværhendelser. Vi vet også at befolkning, bygg og infrastruktur er sårbare for disse hendelsene. Vi har allerede mistet arbeidsplasser på grunn av omstillingsrisiko. Samtidig er vi også sårbare for andre typer hendelser som har å gjøre med natur- og klimapolitikk, og derfor ønsket vi et større kunnskapsgrunnlag som vi kan forankre slik at vi kan forberede oss best mulig på fremtidens klima, sier Stine Ohrvik, miljørådgiver i Årdal kommune og koordinator på dette prosjektet.

I rapporten brukes Årdal som casekommune for å illustrere den praktiske bruken av det nye verktøyet. I konklusjonene kommer det blant annet frem at tap av snø og flom er to klimafarer som Årdal scorer høyt på sammenliknet med andre kommuner. I tillegg vil en større del av befolkningen i Årdal være sårbare overfor ekstremværhendelser i fremtiden.

Rapporten peker dessuten på at dersom flom eller skred treffer steder med forurensning, kan det føre til at miljøgifter blir spredd til naturen.

Natur- og klimakrisen må løses i sammenheng

Forskerne har for første gang utarbeidet et verktøy som kommuner kan bruke for å undersøke risiko relatert til naturtap og betydningen naturtap får for mennesker og lokalsamfunn. Kommunene må identifisere viktige naturområder, slik som nasjonalparker og vassdrag og hvilke viktige arter som lever her – slik som for eksempel villrein- og laks.

– Når vi bygger ut nye veier, hytter, hus eller vindturbiner, er det oftest naturen som taper. Når nye areal bygges ned er det med å forverre de negative effektene av klimaendringene. Klima- og naturkrisen må løses i sammenheng, sier seniorforsker i NORCE Elisabeth Angell.

I tillegg til viktige naturområder og arter, er naturresurser også viktige for å vurdere naturrisiko.

– Når kommunene vurderer naturrisiko, er det relevant å se på allerede utførte utbygginger slik som utbygging av vannkraft med demninger, regulerte vassdrag og flomforebygging, men også hyttefelt i fjellet. I Årdal spiller vannkraft en viktig rolle med Hydro som den ubetinget største arbeidsplassen i kommunen. Både Hydro og kommunen er avhengig av naturresurser så derfor er dette også med i analysen av Årdal, forteller medforfatter Marta K. Jansen i Vestlandsforsking.

Det nye verktøyet har primært blitt utviklet til kommuner på Vestlandet, men er også relevant for andre kommuner i Norge, understreker forskerne.

Prosjektet startet i våren 2024 og har blitt finansiert med midler fra Årdal kommune, Vestland fylkeskommune, Miljødirektoratet, og Hydro Årdal. Faglig ansvarlig for prosjektet har vært Vestlandsforsking (prosjektleder) og NORCE.