Valg25: Eksperter i NORCE om stortingsvalget og demokrati

I Norge er valget en maraton sammenlignet med mange andre land. Du kan forhøndsstemme cirka én måned i forkant av selve valgdagen, som denne gang er mandag 8. september.

Og stadig flere gjør nettopp det. De forhåndsstemmer, men økt tilgjengelighet øker ikke nødvendigvis valgdeltakelsen.

Vi har samfunnsforskere i NORCE som undersøker viktige tema knyttet til valget, som nesten uansett utfall kan medføre vanskelige partismarbeid.

Velgernes syn på samarbeid

– Det politiske landskapet på Stortinget har aldri før vært så fragmentert som nå, sier seniorforsker og statsviter Thomas Myksvoll i NORCE. Han har ledet en ny studie som undersøker hva velgerne mener om samarbeid mellom ytterpartiene i koalisjonsregjeringer.

– Basert på velgernes holdninger, som vi har undersøkt i studien, ser det utvilsomt vanskeligst ut for SV og Sp sammen i en regjering med Ap etter valget, sier Myksvoll.

Les hele saken her: Vanskelige partisamarbeid trolig nødvendig for å sikre flertall

Valgkampen intensiveres kraftig den siste måneden før valget, og energispørsmål er blant sakene som kan gjøre regjeringsalternativer vanskelige å lande.

Sp gikk ut av regjering etter uenighet om tilknytning til EUs energimarked, men også på borgerlig side er det stort spenn i energipolitikken – og i synet på statlig finansiering av lavutslippsløsninger.

– Satsing på lavutslippsløsninger er politikk i stor grad, og det er uklart hvor mye statlige midler ulike løsninger vil få fremover, sier forsker i NORCE Jon Kåre Skiple.

Les hele saken her: Energipolitikken kan sprenge regjeringsalternativer på begge sider av streken

Innvandrere stemmer sjeldnere

I en ny rapport har NORCE-forskere sett nærmere på innvandreres deltakelse ved stortingsvalget i 2021, og kommune- og fylkestingsvalget i 2023.

Valgdeltakelsen sammenlignes med befolkningen ellers, og forskjellene er tydelige: Innvandrere stemmer sjeldnere, Avstanden til majoritetsbefolkningen har økt, Og: deltakelsen går faktisk ned, ikke opp. Forskerne har også sett på mulige tiltak for å øke deltakelsen.

– De politiske partiene har den viktigste oppgaven med å drive valgkamp og gi innvandrerne en politisk grunn til å bruke stemmeretten sin, mener Dag Arne Christensen og kollegene i rapporten.

Les hele saken her: Mange innvandrere stemmer ikke – forskere foreslår nye grep

Økende ulikhet i politisk interesse kan føre til ytterligere marginalisering når det gjelder politisk representasjon blant den fattige delen av befolkningen. Dette kan igjen påvirke hvem som deltar i politiske prosesser. Disse ulikhetene er økende.

– Sosiale medier favoriserer de som allerede er politisk interessert og engasjert. De som liker og kommenterer politisk innhold i sosiale medier, mottar mer av denne typen innhold og blir dermed mer oppmerksom på politiske saker. Dette fører til at enkelte grupper blir bedre informert om politiske spørsmål enn andre, sier forsker Rune Søholt i NORCE.

Les hele saken her: Sosiale medier forsterker lavt politisk engasjement – reproduserer utenforskap

Før årets valg har ungdom fått gratis tilgang til nyheter før stortingsvalget. Målet er å øke deres interesse for politikk.

NORCE-forskere ser positivt på tiltak som kan bidra til mer informasjon og politisk interesse, men en tidligere undersøkelse av ordningen der Amedia har gitt gratis tilgang til unge, har ikke medført økt valgdeltakelse

Les hele saken her: Gratis nyheter skal bidra til at unge blir hørt

Mange unge bruker ikke stemmeretten

Samtidig er det slik at mange unge ikke bruker stemmeretten. Og: det er store forskjeller på hvem som stemmer blant førstegangsvelgerne. Bare 25 prosent av 18-åringene som ikke er i jobb eller utdanning stemmer. Bekymringsfullt at disse ulikhetene er til stede så tidlig, mener NORCE-forsker.

Les hele saken her: Kun 1 av 4 unge utenfor jobb eller utdanning stemmer

Majoriteten av velgerne har ingen problemer med å transportere seg selv til valglokalet, men inne i selve valglokalet kan det oppstå ubehagelige situasjoner for en del personer med funksjonsnedsettelser.

En lovendring i 2021 gjør at flere enn får har rett til å velge en personlig hjelper i stemmeavlukket, men dette er ikke godt nok kjent, påpeker NORCE-forskere i rapport.

Les hele saken her: Mange uvitende om rett til egen hjelper i valglokalet

Både politikere og velgere har blitt spurt hvorvidt de tror bruk av KI i det offentlige vil forbedre eller forverre folks tjenestetilbud. Mønsteret er tydelig: Særlig politikere på høyresiden (H og Frp) er langt mer optimistiske enn velgerne i de to partiene.

Er velgerne like positive til KI som politikerne?

– Politikerne på høyresiden er trolig mer positive til KI i offentlig sektor fordi de ser det som et verktøy for effektivisering og modernisering. Men velgerne deres ser ikke ut til å kjøpe disse argumentene i like stor grad. For eksempel er Frp-velgere ofte mer skeptiske til både det offentlige og det de oppfatter som elitens løsninger, sier forsker Sveinung Arnesen i NORCE.

Les hele saken her: Politikere på kollisjonskurs med velgerne i synet på KI i offentlig sektor

I en ny bok tegnes et tydelig bilde av hvilke sosiale kjennetegn velgerne foretrekker ved politikere – både i forbindelse ved lokalvalg og stortingsvalg.

De færreste av oss er vel enige i alt politikere fra favorittpartiet mener. Samtidig kan det være vanskelig å vite eksakt hva de står for i alle saker.

Derfor bruker vi velgere også sosial bakgrunn – som alder, kjønn, religion, utdanning og erfaring – for å vurdere hvem vi tror vil representere oss best. Disse kjennetegnene blir et slags kart og kompass for å finne våre foretrukne kandidater.

Les hele saken her: Vil du ha et speilbilde av deg selv på Stortinget?