Jordobservasjon
Forskningsleder Jordobservasjon
- Tromsø
kjho@norceresearch.no
+47 934 18 859
Jordobservasjon
Avansert teknologi for fjernmåling
NORCE er et av Norges ledende forskningsinstitutter innenfor jordobservasjon med en unik kompetanse på tvers av IKT-løsninger, dataanalyse og fysisk forståelse av sensorer, signaler og mediene som observeres. Jordobservasjonsaktivitetene på NORCE inkluderer 20-25 forskere og hovedfokus er på prosessering, anvendelser og visualisering av syntetisk apertur-radar (SAR).
Jordobservasjonsgruppa består av rundt 15 forskere og jobber med et bredt spekter av prosjekter, inkludert SAR-prosessorer, interferometri, presisjonsgeokoding, datasimulering for nye satellitter, samt mange anvendelser. Anvendelsene inkluderer overvåking og kartlegging av snø og snøskred, vegetasjon, oseanografi, permafrost og bruk av avansert maskinlæring for endrings- og objektdeteksjon.
Bred kompetanse
Jordobservasjonsgruppa jobber med utvikling av ny avansert teknologi for fjernmåling samtidig som er vi involvert i en rekke prosjekter der denne teknologien blir anvendt. Det gir oss en unik mulighet til å kunne bidra til våre partnere med teknologi i forskningsfronten i de prosjektene vi deltar. Vår spesialitet er prosessering av SAR (syntetisk aperture radar) bilder hele veien fra rådatastrømmen som kommer ned fra satellitten til anvendelser innen en rekke områder.
Teknologiutvikling
SAR-prosessering: Syntetisk Apertur Radar (SAR) er en radar som bruker mikrobølger til å avbilde jordoverflaten. Et radarbildes romlige oppløsning er bl.a. avhengig av størrelsen på radarens antenne. En SAR bruker avansert databehandling for å gi bedre romlig oppløsning enn det antennes fysiske dimensjoner skulle tilsi. Dette krever imidlertid avansert signalbehandlingsteknologi og avanserte prosessorer. NORCE er helt i forskningsfronten på området og lager SAR-prosessorer for både ESA og nasjonale aktører. En videreutvikling av SAR-teknikken er interferometriske målinger (InSAR), hvor man bruker faseskift i det mottatte signalet til å måle små bevegelser og forskyvninger i jordoverflaten med millimeters nøyaktighet. Vi utvikler InSAR prosesseringssystem og visualiseringsverktøy som bidrar til operasjonelle karttjenester. NORCE har utviklet det nasjonale systemet for å måle bevegelser på bakken (insar.ngu.no), og er også nøkkelpartner i konsortiet som har utviklet Copernicus-tjenesten EGMS (egms.land.copernicus.eu). Kontaktpersoner: Temesgen Gebrie Yitajew, Yngvar Larsen
Maskinlæring: Kunstig intelligens har inntatt en viktig rolle også innenfor satellittfjernmåling og jordobservasjon. NORCE har solid kompetanse på de mest moderne metodene fra maskinlæring, som ulike typer dype nevrale nettverk, forsterkningslæring og datasynalgoritmer. Vi kombinerer teoretisk metodekunnskap med praktisk erfaring med jordobservasjonsanvendelser. Vår styrke ligger i evnen til å kombinere avanserte metoder for dataanalyse med domenekunnskap fra jordobservasjon. Dette gjør oss i stand til å designe ny metodikk som er tilpasset anvendelsen og inkluderer kunnskap om fysikken i problemet. Vi har for eksempel brukt dyp læring i anvendelser som skipsdeteksjon, vegetasjonsklassifisering, snøskreddeteksjon og havvindestimering. Kontaktperson: Stian N. Anfinsen
Romskrot: Romskrot er menneskeskapte gjenstander i verdensrommet som ikke lenger fyller noen formål. De finnes i størrelse fra hele bærerakettrinn til støvpartikler, og selv om vi bare teller objekter fra en cm og oppover så finnes det hundretusenvis av slike i omløp rundt jorda. Ettersom de beveger seg i ekstremt høye hastigheter så bærer selv små partikler på svært mye energi, og sammenstøt med disse partiklene er en fare for all menneskelig aktivitet i rommet, både bemannet og ubemannet. På NORCE utvikler vi teknologi for å overvåke romskrot ved bruk av radarinstrumenter. Slik overvåkning er viktig for å unngå kollisjoner som kan ødelegge aktive satellitter og sette astronauters liv i fare, men også for å bygge kunnskap om hvordan skrotet oppfører seg over tid og hvordan den totale mengden skrot utvikler seg over tid. Kontaktperson: Tom Grydeland
Anvendelser
Deteksjon av snøskred: Hvert år tar snøskred liv, blokkerer veier og ødelegger kostbar infrastruktur. Vi utvikler metodikk for deteksjon og varsling av snøskred til bruk over store områder, basert på kunstig intelligens og data fra Sentinel-1 satellittene. Våre verktøy kan brukes globalt, og brukes i dag både av NVE og ESA for kartlegging av snøskred. Kontaktperson: Jakob Grahn
Deteksjon av Polare lavtrykk: Polare lavtrykk er karakterisert av sterk vind og kraftig nedbør. De er både farlige og vanskelige å forutse. Til forskjell fra tropiske sykloner er polare lavtrykk kortlivede og kan oppstå på veldig kort tid. Vi forsker på deteksjon og tidlig varsling av disse arktiske syklonene basert på høyoppløselig satellittdata og kunstig intelligens. Kontaktperson: Jakob Grahn
Snø og iskartlegging: Snø er en viktig klimaparameter, og vi har over flere tiår utviklet metoder for å observere snødekket areal. Vi bruker både optiske og SAR sensorer kombinert med avansert prosessering. Et hovedfokus har imidlertid vært radarsatellitter siden vi jobber i polare områder og områder der skydekket begrenser bruken av optiske satellitter. Vi utvikler også metoder for overvåkning av is på elver, innsjøer samt havis. Kontaktperson: Eirik Malnes
Måling av snøens vanninnhold: Måling av snøens vanninnhold eller snødybde er svært nyttig i tilknytning til klima, vannkraft og skredanvendelser. Vi jobber med et bredt spektrum av sensorer (satellitt, fly, drone og fiberkabel) for å utvikle denne teknologien. Målsetninga er at ulike sensorkombinasjoner sammen med kunstig intelligens kan gi oss detaljert informasjon om snøens vanninnhold. Kontaktperson: Eirik Malnes
Måling av overflatevann, jordfuktighet og tidevann: SAR er et nyttig instrument for å overvåke endringer i overflatevann (tidevann, flom eller variabel vannstand i innsjøer), bakkens jordfuktighet og fryse/tinetilstand. Vi jobber i flere prosjekter koblet til klimaendringer, ekstremhendelser som jord-/kvikkleireskred og hydrologisk tjenesteutvikling. Vi har også kartlagt tidevannssonen i Norge. Kontaktpersoner: Eirik Malnes, Jörg Haarpaintner
Vegetasjonsanvendelser: Arktis er blant de områdene der klimaendringer først viser seg og vil gi sterkest utslag. Vi har mange tiårs erfaring i analyse av satellittbilder for kartlegging av vegetasjon og vegetasjonsskader. Studier av lange tidsserier av optiske satellittdata for måling av vekstsesongen (fenologi) og effekter av klimaendringene på vekstsesongen er også en viktig aktivitet. Kontaktpersoner: Kjell Arild Høgda, Stein Rune Karlsen
Permafrost og geofare anvendelser: Klimaendring fører til permafrost tining som kan påvirke bakkens stabilitet og gi økning av skråningsprosessintensitet. Frysing og tining av bakken kombinert med vann/is fasetransisjon induserer sesongmessige sykliske hiv- og innsynkningsmønstre, mens permafrostnedbrytning og irreversibel smelting av grunnis fører til langvarig innsynkning. Vi utnytter InSAR til å fjernmåle bakkensbevegelser og utvikle innovative overvåkingsstrategier av permafrostvariabler for polare og fjellområder. Kontaktpersoner: Line Rouyet, Tom Rune Lauknes
Estimering av is-volum og snødybde: Ingen steder på jorda opplever klimaendringene sterkere enn polare områder. Satellittaltimetri brukes til å måle høyden på overflatene og videre til å estimere volumet av de marine og terrestriske ismassene. Vi bruker radar og laserdata (som CryoSat-2 og ICESat-2) til å overvåke snø- og isdekket. Resultatene kan for eksempel brukes til å forbedre parametrisering av klimamodeller og studere effektene av klimaendringer. Kontaktperson: Robert Ricker
Operasjonell bruk av InSAR: Vi anvender operasjonelt InSAR-teknologien vi har utviklet til blant annet å detektere, karakterisere og overvåke fjellskred, permafrost-landformer og isbreer. På infrastruktur bruker vi InSAR til å identifisere setninger eller komplekse deformasjoner på både bygninger, veier, jernbaner og demninger. Kontaktpersoner: Tom Rune Lauknes, Line Rouyet, Yngvar Larsen, Jelte van Oostveen
Oseanografi: Vind, bølge og strøm over havet kan observeres fra SAR satellitter. Et SAR-bilde gir et øyeblikksbilde av havoverflaten, som igjen gir informasjon om vindhastighet, havsvell, dominerende bølgehøyde og radialhastighet av strømmen. Disse observasjonene har en høy romlig oppløsning og dekker store områder. Informasjonen kan brukes inn i f.eks. deteksjon av oljesøl, driftmodeller for isfjell, i oppdrettsnæringen, i værmodeller og til offshore vind industrien. Kontaktperson: Heidi Hindberg
Havvind: Havvind antas å bli en av de viktigste komponentene i det grønne skiftet. SAR er en unik kilde til høyoppløste observasjoner av vinden ved havoverflata. I vårt arbeid fokuserer vi på å forbedre vindprodukter for kystnære strøk, hvor både numeriske modeller og eksiterende SAR-vindprodukter har svakheter. I dette arbeidet kombinerer vi vår kompetanse på SAR-oseanografi og numerisk modellering av vind og bølger med ekspertise på maskinlæring og dype nevrale nettverk. Kontaktpersoner: Heidi Hindberg, Stian N. Anfinsen
Isdynamikk og glasiologi: Verdens isbreer er nøkkelindikatorer for pågående klimaendringer. Med satellittfjernmåling har vi muligheten til å overvåke statusen til breene hele året rundt. Vi spesialiserer oss hovedsakelig på InSAR metoder, men disse kombineres ofte med komplementære data som optiske bilder og satellittaltimetri. Vi måler og analyser isdynamikk (overflatehastigheter, jordingslinjer, kalvingsfronter og geodetisk massebalanse) til Svalbardbreer og isbremmer i Antarktis. Kontaktperson: Jelte van Oostveen
Bærekraftig utvikling/samarbeid med utviklingsland: FNs mål for bærekraftig utvikling er De forente nasjoners felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Jord observasjon har en viktig rolle i det og i flere prosjekter bidra vi med SAR teknologi for å øke kompetansen hos samarbeidspartner i Afrika for å forbedre for eksempel kartlegging av skog og høgst (REDD), areal typer, og miljøforandringer rundt flyktningleir. Kontaktperson: Jörg Haarpaintner
Møt forskerteamet
Forskningsleder Jordobservasjon
- Tromsø
kjho@norceresearch.no
+47 934 18 859
Sjefsforsker
- Oslo
eima@norceresearch.no
+47 917 58 213
Seniorforsker
- Tromsø
stia@norceresearch.no
+47 56 10 78 43
+47 906 56121 (mobile phone)
Forsker
- Tromsø
jeoo@norceresearch.no
+47 56 10 78 41
+47 468 24 226
Seniorforsker
- Tromsø
rori@norceresearch.no
+47 56 10 78 40
Seniorforsker
- Oslo
geen@norceresearch.no
+47 995 17 285
Sjefsforsker
- Tromsø
hjoh@norceresearch.no
+47 951 73 353
Seniorforsker
- Tromsø
hehi@norceresearch.no
+47 478 37 083
Seniorforsker
- Tromsø
jgra@norceresearch.no
+47 462 86 095
Seniorforsker
- Tromsø
liro@norceresearch.no
+47 405 52 235
Seniorforsker
- Tromsø
teyi@norceresearch.no
+47 410 68 101
Seniorforsker
- Tromsø
tgry@norceresearch.no
+47 452 21 330
Seniorforsker
- Tromsø
tlau@norceresearch.no
+47 918 58 817
Forsker II
- Tromsø
jrha@norceresearch.no
+47 470 70 341
Seniorforsker
- Tromsø
ynla@norceresearch.no
+47 907 91 839
Seniorforsker
- Tromsø
fibi@norceresearch.no
Seniorforsker
- Tromsø
juvi@norceresearch.no
Seniorforsker
- Tromsø
bejo@norceresearch.no
+47 911 68 927
Forsker
- Tromsø
lowe@norceresearch.no
+47 56 10 78 45
Seniorforsker
- Tromsø
skar@norceresearch.no
+47 934 19 904