Valg25: Mange uvitende om rett til egen hjelper i valglokalet

I verste fall fører manglende kunnskap om bestemmelsen til at en del personer ikke stemmer ved valg.

Kravet om at funksjonsnedsettelsen må være «alvorlig», er fjernet fra assistansebestemmelsen i valgloven etter en endring som trådte i kraft i 2021. NORCE-forskerne har ledet arbeidet med å evaluere hvordan lovendringen har fungert ved de to siste valgene, stortingsvalget i 2021 og lokalvalget i 2023, med hovedvekt på sistnevnte.

En tidligere undersøkelse av hvordan endringen av assistansebestemmelsen ble praktisert ved 2021-valget har vist at svært få velgere med funksjonsnedsettelser kjente til regelendringen.

Ikke bare velgere, men også valgfunksjonærer, mangler kunnskap om reglene. Funksjonærer har enkelte steder praktisert de gamle reglene etter lovendringen, viser den rapporten, som ble publisert i 2024.

Stikk i strid med regelverket

Flere valgfunksjonærer har for eksempel krevd at en stemmemottaker skulle bli med inn i avlukket – stikk i strid med regelverket. Etter lovendringen står folk med funksjonsnedsettelse, det være seg psykisk eller fysisk, fritt til å velge om de vil ha hjelp av en stemmemottaker eller en person de selv peker ut, eller eventuelt begge.

I ett tilfelle ble en hjelper nektet å bli med inn, og først etter diskusjon og oppslag i regelverket ble det klart at det faktisk var lov.

Representanten fra Blindeforbundet som forskerne intervjuet, forteller at noen velgere har hatt en så ubehagelig opplevelse at de ikke kommer til å stemme neste gang. Fordi de ble nektet å ta med sin egen hjelper, selv om de hadde rett til det.

«Vi skal huske på at man er i et lokalmiljø, og at man ikke vil lage noe bråk der. Så en del går da og gruer seg veldig til neste valg.»

Det faktum at funksjonsnedsettelsen ikke lenger må være «alvorlig» for å oppfylle kravet om hjelper, betyr at flere har rett til assistanse enn tidligere.

Det kan gjelde personer med lettere grad av demens, lettere utviklingshemminger, eller også personer med dysleksi eller angst. Kort sagt: Alle som ikke kan stemme alene på grunn av fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse.

Fortsatt et skjønnspørsmål

Betydningen av denne endringen ble uttrykt av en av velgerne som ble intervjuet i rapporten:

«Altså, verdigheten ligger for meg i det at jeg bestemmer. Jeg er ikke avhengig av et menneske som jeg ikke kjenner. Men jeg kan bestemme hvem som kan hjelpe meg i den situasjonen der jeg utøver min største makt som samfunnsborger…».

Selv om flere enn før i utgangspunktet har rett på egen hjelper, er det «fortsatt et skjønnsspørsmål om velgeren «ikke kan stemme alene», skriver forskerne i rapporten. Det er med andre ord ikke utelukket at det fortsatt kan oppstå uenigheter.

Ved forhåndsstemmegivningen avgjør stemmemottakeren om velgeren oppfyller kravene til å motta hjelp. På valgdagen har stemmestyret det avgjørende ordet i eventuelle tvilstilfeller, opplyser forskerne.

Intervjuene forskerne har gjort, viser at for eksempel Blindeforbundet har opplevd en økning av henvendelser siden Stortingsvalget i 2021. Det kan skyldes at kommune og fylkestingsvalg er mer assistansekrevende enn stortingsvalg, for eksempel fordi det ved lokalvalg fortsatt er mulig å stryke kandidater på stemmeseddelen.

Det er i utgangspunktet et prinsipp at velgere skal avgi stemme alene inne bak gardinen i et av avlukkene i valglokalet. Grunnen til det er å hindre påvirkning eller ren manipulasjon ved stemmegiving. Men noen kan ikke stemme uten hjelp. For eksempel blinde eller svaksynte.

Anbefaler opplæring og mer informasjon

Assistansebestemmelsen er ment å senke terskelen. Men den fungerer bare hvis folk vet om den, og her er det en del uenighet om status.

Valgansvarlige i mange kommuner mener stort sett at bestemmelsen er kjent og godt praktisert, mens velgere og organisasjoner rapporterer at det slettes ikke alltid er tilfelle, ifølge rapporten.

– Et gjennomgående poeng fra våre funn er at assistanse i stemmeavlukket ikke må sees isolert, men i sammenheng med to andre former for hjelp: veiledning i valglokalet og stemmegivning hjemme og på sykehjem. Krav om universell utforming kan også bidra til å redusere behov for assistanse, og gjøre stemmingen tryggere for velgerne, sier Rune Ervik, en av NORCE-forskerne som har bidratt til rapporten.

Forskerne anbefaler mer og bedre informasjon i forkant av valget, spesielt gjennom målrettede tiltak mot grupper som kan trenge assistanse. De peker også på behovet for tydeligere rutiner og opplæring for valgmedarbeidere, slik at misforståelser og feil håndtering av bestemmelsen kan unngås.

Referanse:

Evaluering av assistansebestemmelsen i valgloven. Rapport nr. 5-2024, NORCE Helse og samfunn