Mange innvandrere stemmer ikke – forskere foreslår nye grep
Innvandrere stemmer fortsatt i langt mindre grad enn resten av befolkningen. Nå foreslår forskere nye tiltak for å få flere til å bruke stemmeretten.
Kilde:
Valgdirektoratet
I en ny rapport fra NORCE har forskerne sett nærmere på innvandreres deltakelse i stortingsvalget i 2021, og kommune- og fylkestingsvalget i 2023.
Valgdeltakelsen sammenlignes med befolkningen ellers, og forskjellene er tydelige:
- Innvandrere stemmer sjeldnere.
- Avstanden til majoritetsbefolkningen har økt.
- Og: deltakelsen går faktisk ned, ikke opp.
Rapporten er laget på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Forskerne har også sett på hva som kan gjøres for å snu utviklingen, altså foreslått hvilke tiltak som kan settes inn.
– Må være upolitiske og ha legitimitet
– Hvis slike tiltak skal fungere, må de være upolitiske. De må ikke oppfattes som et verktøy for bestemte partier, påpeker Dag Arne Christensen, som er en av forskerne bak rapporten.
Han understreker at partiene selv fortsatt har hovedansvaret for å skape engasjement:
– De politiske partiene har den viktigste oppgaven med å drive valgkamp og gi innvandrerne en politisk grunn til å bruke stemmeretten sin, mener Christensen og kollegene i rapporten.
Ifølge analysene ser det heller ikke ut til at botid hjelper noe særlig for innvandrere fra ikke-vestlige land. Valgdeltakelsen nærmer seg ikke majoritetsbefolkningen, selv etter lang tid i Norge. Med majoritetsbefolkningen mener forskerne personer som har norskfødte foreldre.
Vestlige innvandrere derimot, deltar i økende grad ved kommunevalg jo lenger de har bodd her.
Hvorfor så lav deltakelse?
Forskerne har brukt både registerdata og spørreundersøkelser for å finne svar. Ett funn peker seg ut: Innvandrere fra Asia, Afrika og Øst-Europa er blant dem som i minst grad bruker stemmeretten.
Ved stortingsvalget i 2021 stemte rundt 50 prosent av velgerne i disse gruppene, og fordelingen mellom dem var ganske jevn. Det var ikke tilfellet i ved kommunevalget i 2023, da falt deltakelsen blant østeuropeere til bare 17 prosent.
Den samlede valgdeltakelsen for befolkningen sett under ett i 2021 var 77,2 prosent, og ved i kommunestyevalget 2023 62,4 prosent. Ser vi bare på majoritetsbefolkningen så var deltakelsen 80 prosent i 2021 og 69 prosent i lokalvalget.
Det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper, og i Norge er valgdeltakelsen blant innvandrere gjennomgående lavere enn ved parlamentsvalgene i Danmark og Sverige.
Partiene har en viktig oppgave
Forskernes rapport viser også at innvandrerne er noe mindre interessert i politikk, og færre oppfatter at de forstår de politiske sakene i Norge sammenlignet med majoritetsbefolkningen.
– Her har de politiske partiene en viktig oppgave i å øke interessen og gjøre de politiske sakene relevante for innvandrerne.
Borgerplikten står sterkt blant innvandrerne, men ikke like sterkt som i majoritetsbefolkningen.
Mange innvandrere etterspør også grunnleggende informasjon om stemmerett og hvordan man avgir stemme, påpekes det i rapporten som, er skrevet av NORCE-forskerne Dag Arne Christensen, Tor Helge Holmås og Benedicte Nessa. Fra Institutt for samfunnsforskning har Johannes Bergh bidratt.
Forskjeller som overrasker
Det er også overraskende store forskjeller i deltakelse når vi sammenligner valgdeltakelsen til velgere som er født i Norge av to innvandrerforeldre, med majoritetsbefolkningen.
Da stemte i overkant av 50 prosent i denne gruppen. Selv om disse velgerne er født i Norge og vokst opp her skiller deres valgdeltakelse seg ikke nevneverdig fra andre innvandrere i stortingsvalget.
Det er overraskende og understreker behov for mer kunnskap om hvorfor mange etterkommere ikke bruker stemmeretten sin, påpeker forskerne.
Hva kan virke?
Tidligere har eksperimenter med brev og SMS vist at enkle påminnelser kan få flere til å stemme. Disse har vært utviklet med nettopp NORCE-forsker Dag Arne Christensen i en sentral rolle.
Christensen sier at vi Norge har gode forutsetninger for å gjennomføre eksperimenter, fordi vi har tilgang til gode data om deltakelse via manntallet, og dessuten fra ulike offentlige registre.
I rapporten skriver forskerne at de mener det går an å videreutvikle SMS-meldinger som alle velgere nå får, med ulike typer av upolitisk innhold for å se om det kan motivere flere til å delta.
To mulige idéer
I tillegg nevner Christensen og kollegene to mulige idéer som kan diskuteres videre:
- Valgambassadører
Personer fra samme miljø som velgerne (de snakker samme språk og kjenner kulturen) får opplæring og går ut i nærmiljøet for å motivere folk til å stemme – inspirert av erfaringene med helseambassadører. - Mobile forhåndsstemmelokaler
Formelle partnerskap mellom kommuner og organisasjoner om ambulerende forhåndsstemmegivning på møteplasser hvor innvandrere allerede er til stede.
– Men det er altså ikke gitt at slike tiltak er politisk ukontroversielle eller at de øker deltakelsen, sier Christensen og kollegene.
Forskerne understreker at det ikke er stemmeplikt, og at det vil alltid være velgere som ikke ønsker å bruke stemmeretten. Det er derimot bekymringsverdig at de sosiale forskjellene er såpass store, og ser ut til å øke.
– Den markant lave valgdeltakelsen blant innvandrerne kan oppfattes som urovekkende. Det er ikke enkle svar på hva som skal til for å øke deltakelsen, skriver forskerne.
Referanse:
Tiltak for økt valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Dag Arne Christensen, Tor Helge Holmås, Benedicte Nessa og Johannes Bergh. Rapport | Nr. 11-2025 – NORCE Helse & Samfunn
