Valg25: Vil du ha et speilbilde av deg selv på Stortinget?

I en ny bok tegnes et tydelig bilde av hvilke sosiale kjennetegn velgerne foretrekker ved politikere – både i forbindelse ved lokalvalg og stortingsvalg.

De færreste av oss er vel enige i alt politikere fra favorittpartiet mener. Samtidig kan det være vanskelig å vite eksakt hva de står for i alle saker.

Derfor bruker vi velgere også sosial bakgrunn – som alder, kjønn, religion, utdanning og erfaring – for å vurdere hvem vi tror vil representere oss best. Disse kjennetegnene blir et slags kart og kompass for å finne våre foretrukne kandidater.

Betydningen av politikernes sosial bakgrunn er nettopp det som står i sentrum i et nytt bokkapittel skrevet av NORCE-forsker Sveinung Arnesen og Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Kapittelet inngår i boken Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering, som nettopp er lansert på et arrangement hos ISF i Oslo 16. juni. Utgivelsen er en del av et langvarig samarbeid om valgforskning som NORCE har med ISF.

Dette er funnene

Har du høyere utdanning, foretrekker du kandidater med høyere utdanning. Er du kvinne, stemmer du gjerne på kvinnelige kandidater. Er du ung, vil du helst ha unge politikere. Samtidig vil lavt utdannede også helst ha politikere med lav utdanning.

– Når vi ber velgerne fokusere utelukkende på sosial bakgrunn, som vi har gjort i denne forskningen, så har de klare meninger om hvem de foretrekker.

– Det er rett og slett slik at vi ofte trekkes mot kandidater som ligner mest oss selv. Dette handler om gjenkjennelse og kan knyttes til en antakelse om at noen som ligner deg også vil mene det samme som deg, sier Sveinung Arnesen.

Middelaldrende mest populære

Men det er også noen typer bakgrunn som jevnt over er mer populære hos velgerne enn andre.

Dette gjelder kvinnelige kandidater og kandidater med høyere utdannelse, og middelaldrende kandidater. 50-åringer foretrekkes oftere enn både 30-åringer og 70-åringer. Og spesielt yngre velgere er opptatt av at kandidaten er på sin egen alder.

– Igjen handler nok dette om at man tror kandidater rundt sin egen alder vil kjenne deres situasjon bedre og føre politikk som tjener dem.

– Dette balanseres opp mot at velgere også ønsker kandidater med tilstrekkelig erfaring og kompetanse, sier Arnesen.

Når det gjelder utdanning, viser funnene at kandidater med praksisnær utdanning – som fagbrev eller yrkesfag – foretrekkes fremfor akademiske grader på samme utdanningsnivå.

– Dette kan skyldes at slike kandidater oppfattes som mer jordnære og i kontakt med folks hverdag.

Forskjell på preferanser i lokal- og rikspolitikken

Mønsteret er stort sett likt på nasjonalt og kommunalt nivå.

Men: en tydelig forskjell mellom lokal- og stortingsvalg er likevel betydningen av politisk erfaring. I rikspolitikken vil velgerne oftest ha erfarne kandidater.

Dette kan handle om at velgerne ser på rikspolitikken som mer kompleks og ansvarstung og at de mener det er viktige at kandidatene har erfaring og nettverk, påpeker Arnesen og Segaard i boken.

I lokalpolitikken er det større aksept blant velgerne for ferske stemmer, hvilket kan ses i sammenheng med at lokalpolitikken - og kommunestyret - ofte er den første arena for folkevalgte. Det gjenspeiles i velgernes vurderinger.

Kort om forskernes metode

Forskerne har brukt et conjoint-eksperiment for å undersøke hvilke egenskaper velgere foretrekker hos politiske kandidater.

Dette er en metode som ofte brukes i samfunnsvitenskapelig forskning for å kartlegge hvilke faktorer som veier tyngst for folks beslutninger.

I dette tilfellet fikk deltakerne presentert ulike kandidater som varierte systematisk på bestemte egenskaper. Deltakerne ble så bedt om å velge mellom disse kandidatene.

Ved å analysere mønstrene i disse valgene, har forskerne funnet ut hva som faktisk påvirker preferansene – og i hvilken grad. Det gir et riktigere bilde enn å bare spørre folk hva de mener er viktig.

Referanse:

Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Bok, kapittel 9. Velgernes preferanse for kommunestyre- og stortingskandidater: betydningen av kandidatenes sosiale bakgrunn. Sveinung Arnesen, NORCE og Signe Bock Segaard, Institutt for samfunnsforskning.