Valg25: Gratis nyheter skal bidra til at unge blir hørt

De siste årene har vi sett en utvikling der unge i mindre grad henter informasjon og nyheter fra faktasjekkede, redaktørstyrte medier. Ifølge en undersøkelse fra Medietilsynet i 2024 er sosiale medier nyhetskilden barn og unge bruker oftest.

Øke demokratiforståelsen

Nå vil Nettavisen Pluss og 100 andre aviser gi ungdommer mellom 15 og 20 år fri tilgang til nyheter i god tid før høstens stortingsvalg. Hensikten med tiltaket er å øke unges forståelse av demokrati, styrke deres forhold til redaktørstyrte medier, og gjøre det enklere for dem å holde seg oppdatert på samfunnsspørsmål.

– Både partiene og mediene har et ansvar for å gjøre politikken relevant for de unge. Forskning viser at avisene har vanskeligheter med å rekruttere unge. Når det er sagt – mer og lett tilgjengelig informasjon om valg og politikk er neppe skadelig, sier Dag Arne Christensen, forsker i NORCE.

Førstegangsvelgerne har mindre kunnskap om politikk og lavere politisk interesse enn andre velgere. Manglende informasjon kan være en barriere, og det er rimelig å tro at økt tilgang til politiske nyheter og informasjon om lokalpolitikk kan stimulere til deltakelse.

Ikke økt deltakelse

Med bakgrunn i dette undersøkte NORCE-forskere effekten av kampanjen «Ditt valg 2023» fra Amedia, der elever via skolene fikk gratis tilgang til lokalaviser i valgkampperioden.

– Tiltaket ser ikke ut til å ha bidratt til økt deltakelse, og ble ikke mye brukt av de unge. Det innebærer selvsagt ikke at informasjon om lokalpolitikken ikke har betydning for deltakelsen. Det er dessuten vanskelig å vite hva valgdeltakelsen for førstegangsvelgerne hadde vært uten tiltaket, sier Christensen.

Tilgang til informasjon en forutsetning i et velfungerende demokrati. Tiltaket forskerne studerte som ga skoleelever tilgang til avisabonnementer hadde liten betydning på deltakelsen, men det betyr ikke at informasjon som sådan er uviktig.

– En av grunnene til at 18-åringer stemmer i større grad enn andre unge velgere kan nettopp være at de går på videregående skole og får informasjon om valg og politikk på skolen. Det er ingen «quick fix» for å få flere til å stemme. Partiene og de som driver valgkamp har den viktigste rollen. Velgerne trenger en grunn til å ta seg bryet med å stemme, gjerne i form av en bestemt politikk som de støtter, sier Christensen.

Han legger til at dersom de må registrere seg som abonnent, kan det gi flere muligheter for å få nyheter for de som allerede er resurssterke. De som ikke er interessert i politikk vil neppe registrere seg for å få tilgang.

Fjerne økonomiske barrierer

NORCE-forsker Rune Søholt mener det i utgangspunktet er bra å fjerne økonomiske barrierer til medier slik at flere kan få tilgang til journalistisk stoff om hva som skjer i verden.

– Sånn sett er dette et fint tiltak for å prøve å utjevne sosiale forskjeller i hvem som har tilgang til og benytter seg av slike medier, sier Søholt.

Han er likevel usikker på om dette tiltaket fører til at flere bruker redaktørstyrte medier fremfor sosiale medier for å holde seg oppdatert på hva som skjer i verden.

– Det store problemet med algoritmestyrte sosiale medier er at det er store forskjeller i hvem som blir eksponert for politisk stoff og hvilken type politisk stoff de blir eksponert for. Dette er avhengig av ditt sosiale nettverk og av algoritmer som tar utgangspunkt i hvem du er og om du allerede har vist interesse for visse nyheter, sier Søholt.