Valg 25: Energipolitikken kan sprenge regjeringsalternativer på begge sider av streken
Senterpartiet gikk ut av regjering etter uenighet om tilknytning til EUs energimarked, men også på borgerlig side er det stort spenn i energipolitikken – og i synet på statlig finansiering av lavutslippsløsninger.
– Satsing på ulike lavutslippsløsninger er politikk i stor grad, og det er uklart hvor mye statlige midler ulike løsninger vil få fremover, sier forsker i NORCE Jon Kåre Skiple.
Sammen med forsker Henrik Litleré Bentsen undersøker de nå både folk og politikeres holdninger til hydrogen.
– Hydrogen er et godt eksempel, fordi det er en løsning som vil kreve betydelig statlig finansiering i tiden som kommer, sier Bentsen.
60 prosent ønsker statlig finansiering av hydrogensatsing
Undersøkelsene viser at en av tre støtter statlig finansiering av hydrogen i «høy» eller «svært høy» grad. I tillegg svarer drøyt en av fire at de støtter statlig finansiering i «noen grad».
– Her er politikerne i takt med egne velgere. Det er relativt lik del av befolkningen og blant politikere som støtter statlig finansiering av hydrogeninitiativer. Men det er en høyere andel politikere som støtter statlig finansiering av hydrogensatsing i svært høy grad, sier Skiple.
15 prosent av de spurte politikerne svarer nemlig at de støtter statlig finansiering i «svært høy grad», mot 9 prosent av befolkningen.
Blant befolkningen svarer 1 av 3 at de ikke ønsker statlig finansiering av hydrogensatsing i det hele tatt, eller at de kun støtter lav grad av finansiering.
– Undersøkelsene våre sier ikke noe om hvor mye folk syns staten kan gi i støtte, eller hva de mener kan nedprioriteres, og dette er selvsagt helt sentralt når dette skal bli en realitet, forklarer Bentsen.
Stort spenn på borgerlig side
Når valgte politikere ble spurt i hvilken grad de støtter statlig finansiering av hydrogeninitiativer, svarer representanter fra FrP kun 2,1 på en skala fra 1-5, mens representantene fra partiet Venstre svarer 3,6.
Venstre er det partiet som er nest mest positive av alle partier, i spørsmålet om støtte til hydrogeninitiativer. Kun SV er positiv til finansiering av hydrogeninitiativer i større grad enn Venstre. Fremskrittspartiets representanter er på andre siden av skalaen, og er partiet som støtter statlig finansiering i minst grad.
– Dette kan bli en utfordring for et bredt borgerlig samarbeid bestående av både Venstre og FrP etter valget, sier Skiple.
Men befolkningen er mer positive til grønt
Støtten til hydrogeninitiativer avhenger av hvordan hydrogenet blir produsert og skal brukes.
– Velgerne og befolkningen skiller seg litt fra hverandre, når vi stiller dem spørsmål om hvilken produksjonsmetode de er mest positive til, sier Bentsen.
I befolkningen er støtten til grønt hydrogen større enn støtten til blått hydrogen, mens blant folkevalgte er situasjonen en annen. De er mer positive til blått.
Grønt hydrogen er hydrogen som produseres med strøm fra fornybare energikilder, som vannkraft og vindkraft. Blått hydrogen produseres med bruk av olje eller gass, men utslippene fra produksjonen fanges og lagres (CCS).
Grønt hydrogen produsert med vannkraft har høyere støtte i befolkningen, enn hydrogen produsert med vindkraft.
– Dette er ikke spesielt overraskende gitt kontroversene rundt utbygging av vindkraft på land, avslutter Skiple.
Skiple og Bentsen sin hydrogenforskning er en del av forskningssenteret HyValue. Undersøkelsen som omtales her er et pågående arbeid. I HyValue forskes det på hele verdikjeden for hydrogen, og på temaer som produksjon, lagring, marked, regelverk, sikkerhet og offentlig støtte.
