Valg25: Vanskelige partisamarbeid trolig nødvendig for å sikre flertall

Koalisjonsregjeringer er blitt den nye normalen i norsk politikk. Siden forrige valg består Stortinget av representanter fra hele ti partier/lister.

– Det politiske landskapet på Stortinget har aldri før vært så fragmentert som nå, sier seniorforsker og statsviter Thomas Myksvoll i NORCE.

Selv om Ap har fått medvind på meningsmålingene de siste månedene, kan det bli nærmest dødt løp med høyresiden om flertall på Stortinget. Årets stortingsvalg kan derfor gi partisamarbeid i regjering som oppfattes som kontroversielle blant velgerne.

Når vi snakker om Ap: Et rød-grønt samarbeid står ikke veldig høyt i kurs hos velgerne til alle de aktuelle partiene i en slik koalisjon.

Skeptiske SV-velgere

Særlig SVs velgere er blitt mye mer skeptiske til Sp-samarbeid. Det viser en ny studie i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, som nevnte Myksvoll og forskerveteran Hilmar Rommetvedt står bak.

For seks år siden mente rundt halvparten av SVs velgermasse at de kunne samarbeide med Slagsvold Vedum og kompani. Men denne andelen har krympet kraftig. I 2023 sa under 20 prosent av SV-velgerne at samarbeid med Sp er akseptabelt, viser resultatene.

– Basert på velgernes holdninger, som vi har undersøkt i studien, ser det utvilsomt vanskeligst ut for SV og Sp sammen i en regjering med Ap etter valget. Det er heller ikke lenge siden SP forlot regjeringssamarbeidet med Ap. Det kan potensielt være en enda sterkere misnøye nå, sier forsker Thomas Myksvoll i NORCE.

I 2021 dannet Jonas Gahr Støre en mindretallsregjering bestående av Ap og Sp, mens SV ble stående utenfor. Det er nærliggende å anta at velgerne kan ha blitt påvirket av dette, påpeker forskerne i studien.

Generelt ser mange velgere på regjeringskoalisjoner som en dyd av nødvendighet heller enn noe de er særlig begeistret for.

– Men velgerne vet at samarbeid nærmest er uunngåelig for at partiet de har stemt på skal sikre regjeringsmakt. Dette gjelder uavhengig av om velgerne er plassert på høyre- eller venstresiden eller i sentrum, sier Myksvoll.

Heller ikke Sps velgere er overvettes positive til samarbeid med SV, men de er noe mer positive. En tredel sier de kan samarbeide, en tredel vil ikke, og en tredel sier «hvis de absolutt må».

– Partiene bør før valget avklare tydelig hvem de vil gå i regjering med. Vil for eksempel Ap si at de ønsker å fortsette alene, eller i en koalisjon, med SV og SP? Det blir spennende å få avklaringer her, også når det gjelder hvem MDG og Rødt ønsker samarbeid med, sier Myksvoll.

Koalisjonsforviklinger på høyresiden

Norsk rikspolitikk har vært en ganske turbulent arena med hyppige regjeringsendringer de siste årene. I 2018 ble Erna Solbergs mindretallsregjering med Frp utvidet til å inkludere Venstre, og året etter KrF. Regjeringen ble en flertallskoalisjon, som bare varte i ett år før Frp forlot regjeringen.

På høyresiden er det heller ikke fritt for skjær i sjøen når det gjelder koalisjoner ved årets valg.

– For å få flertall etter høstens valg er det ikke utenkelig at Høyre trenger det bredeste mulige samarbeidet: altså en koalisjon med Frp, og dessuten Venstre og KrF. Såfremt sistnevnte karrer seg over sperregrensen, sier Myksvoll.

KrF og Frp har kun samarbeidet ett år i regjering, fra januar 2019 til januar 2020. De to partiene har tradisjonelt stått langt fra hverandre, kanskje særlig i spørsmål om innvandring, klima, bistand, og i verdipolitiske spørsmål.

– Blant KrFs velgere er det mindre endringer, men det er noen færre KrF-velgere som utelukker samarbeid med Frp enn tidligere. Det kan hende årene i opposisjon har vært det som trengtes for å myke opp KrF-Frp-forholdet, sier Myksvoll.

Han har observert KrF på landsmøtet tidligere i år, samt uttalelser fra Frp-politikere over tid, og mener de to partiene har nærmet seg hverandre noe i en del spørsmål.

– Det gjelder i en del kultur- og verdispørsmål, og to eksempler som ofte får mye plass i mediene er diskusjonene om to kjønn og bruk av prideflagg i det offentlige rom, sier Myksvoll.

Samtidig viser forskernes studie at Frps velgere er mer positive til Venstre.

Fragmentering og flertallskamp

Velgerne er gjennomgående ganske skeptiske til regjeringssamarbeid med motstående ytterpartier, men mange aksepterer altså et slikt samarbeid som en dyd av nødvendighet.

«Partilederne må også ta velgernes holdninger med i betraktningene når de eventuelt skal gå inn i en koalisjonsregjering. Muligheten til å sikre seg regjeringsposisjoner og politisk innflytelse må avveies mot faren for velgertap som følge av at man må inngå kompromisser og oppgi primærstandpunkter på viktige saksområder», skriver Myksvoll og Rommetvedt i studien.

– Det er mulig å få til konstellasjoner på høyre- og venstresiden, og velgerne vil ikke automatisk straffe dem for det.

– Men vær obs på at velgerne heller ikke automatisk vil belønne partiene. Meningsmålinger viser at velgerne i større grad enn før hopper mellom partier i stedet for å holde seg til ett parti over tid.

– Er velgerne i utgangspunktet ikke så positive til regjeringssamarbeid, kan det fort bli fall på meningsmålinger, og risikoen for regjeringsslitasje øker, sier Myksvoll.

Da Ap slapp andre inn i varmen

Koalisjonsregjeringer ble vanligere først fra og med 1960-tallet, og særlig etter 1970. Dette henger sammen med at det ble vanskeligere å få rene flertallsregjeringer.

Før det var mindretallsregjeringer mer vanlig, og særlig Arbeiderpartiet styrte alene i store deler av etterkrigstiden.

Men i 2005 dannet Ap sin første koalisjonsregjering med SV og Senterpartiet.

På borgerlig side hadde det vært vanlig lengre (for eksempel med regjeringene Borten, Willoch, Bondevik), men Ap holdt seg til ettpartiregjeringer – altså inntil 2005. Dette skiftet innledet en ny tid for koalisjoner på venstresiden i norsk politikk i så måte.

– Denne æraen er tilsynelatende brutt siden Ap igjen sto alene i regjering i februar i år. Etter årets valg får vi se om velgerne egentlig foretrekker dette over koalisjoner., sier Myksvoll.

Referanse:

Thomas Myksvoll og Hilmar Rommetvedt. En dyd av nødvendighet? Velgernes syn på samarbeid mellom ytterpartiene i koalisjonsregjeringer. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, årgang 41, nr. 1-2025, s. 38–54. DOI: https://doi.org/10.18261/nst.41.1.3