Valg25: Politikere på kollisjonskurs med velgerne i synet på KI i offentlig sektor
Aller størst er spriket mellom Høyre-politikerne og velgerne deres. På venstresiden i norsk politikk er forskjellene mindre, viser nye forskningsfunn.
Kilde:
Stortinget
Erna Solberg i en spørretime i 2019 da rollene var byttet om. Solberg var statsminister, og Jonas Gahr Støre i opposisjon.
Både politikere og velgere har blitt spurt hvorvidt de tror bruk av KI i det offentlige vil forbedre eller forverre folks tjenestetilbud. Mønsteret er tydelig: Særlig politikere på høyresiden (H og Frp) er langt mer optimistiske enn velgerne i de to partiene.
KI i offentlig sektor er hovedtema når forskere og samfunnsaktører samles til konferansen fAIrgov på Kulturhuset i Bergen 12. juni. Her diskuteres muligheter og politiske dilemmaer knyttet til bruken av KI.
Hva hvis en bruker får avslag på en støtteordning, men ingen skjønner hvorfor KI har landet på den beslutningen?
– Politikerne på høyresiden er trolig mer positive til KI i offentlig sektor fordi de ser det som et verktøy for effektivisering og modernisering. Men velgerne deres ser ikke ut til å kjøpe disse argumentene i like stor grad. For eksempel er Frp-velgere ofte mer skeptiske til både det offentlige og det de oppfatter som elitens løsninger, sier forsker Sveinung Arnesen i NORCE.
Kilde:
Andreas R. Graven
Seniorforsker Sveinung Arnensen, NORCE
Politikere på venstresiden (slik som Ap og SV) tror også at KI kan forbedre offentlig sektor, men i noe mindre grad enn høyresiden. Forskjellene i oppfatninger mellom politikere og velgere er mindre på venstresiden enn på høyresiden. De mest skeptiske velgerne finner vi i Frp, Rødt og SP.
Undersøkelsene er gjort av forskerne Troy Saghaug Broderstad (UiT) og Mikael Poul Johannesson og Sveinung Arnesen i NORCE, gjennom prosjektet fAIrgov, som ledes av NORCE.
Datagrunnlaget kommer fra Norsk medborgerpanel og det som kalles KODEM (Koordinerte onlinepaneler).
