Valg25: Kun 1 av 4 unge utenfor jobb eller utdanning stemmer

– Man kan spørre seg om det hjelper å forsøke å utjevne forskjeller blant voksne velgere når disse ulikhetene er til stede allerede i ungdomstiden, sier Dag Arne Christensen, forsker i NORCE.

Selv om valgdeltakelse blant førstegangsvelgerne er generelt høyt, er det store variasjoner. Enkelte grupper har markant lavere deltakelse enn gjennomsnittet. De med lavest utdanning er de som deltar minst, og forskjellen mellom utdanningsgruppene har økt over tid. Dette skyldes først og fremst at deltakelsen blant dem med lavest utdanning har gått ned.

Dette viste en NORCE-undersøkelse av hvem som stemte ved lokalvalget i 2023. Forskerne sier at det er høyere deltakelse i alle sosiale grupper i stortingsvalgene, men det innebærer ikke at forskjellene mellom ulike sosiale grupper er mindre. Det er noe forskerne vil følge opp i det kommende stortingsvalget.

Sosioøkonomisk status har stor betydning for valgdeltakelse. Høyt utdannede er mer tilbøyelige til å stemme enn de uten høyere utdanning. Slike forskjeller er synlige allerede blant det første årskullet med stemmerett. De som tar et studiespesialiserende utdanningsprogram på videregående skole har høyere deltakelse sammenlignet med de som tar utdanningsprogram som ikke er studieforberedende.

Over 70 % av avgangselevene på studiespesialiserende utdanningsprogram stemte. Dette illustrerer de store sosiale skjevhetene i valgdeltakelse blant unge, spesielt mellom ulike studieprogrammer. Disse forskjellene forblir markante selv når forskerne tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå og hvorvidt foreldrene vanligvis stemmer i valg.

Førstegangsvelgere har generelt mindre kunnskap om politikk og lavere politisk interesse enn andre velgere. Manglende informasjon kan være en barriere, og økt tilgang til politiske nyheter og informasjon om lokalpolitikk kan potensielt stimulere til økt deltakelse.

Ikke økt deltakelse

NORCE-forskning viste at kampanjen «Ditt valg 2023» fra Amedia, der elever fikk gratis tilgang til lokalaviser i valgkampperioden, ikke bidro til økt deltakelse og ble lite benyttet av de unge.

– Det innebærer ikke at informasjon om lokalpolitikken ikke har betydning for deltakelsen. Det er dessuten vanskelig å vite hva valgdeltakelsen for førstegangsvelgerne hadde vært uten tiltaket, sier Christensen.

Ingen «quick fix»

Det finnes ingen enkel løsning for å få flere til å stemme. Partiene og de som driver valgkamp har den viktigste rollen. Velgerne trenger en grunn til å stemme, ofte i form av en spesifikk politikk de støtter.

Informasjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati, selv om tiltaket med gratis avisabonnementer til skoleelever hadde liten betydning. En mulig årsak til at 18-åringer stemmer mer enn andre unge velgere kan nettopp være at de fortsatt går på videregående skole og dermed får mye informasjon om valg og politikk. Valgdeltakelsen faller når de unge flytter hjemmefra for å gå på skole eller i militæret.

– I videre forskning er det interessant å studere hvilke tiltak og politiske saker som kan mobilisere velgere som ellers ikke ville ha stemt, avslutter Christensen.