Ikke så rart at mange velger å forhåndsstemme. Ved Stortingsvalget 2025 kan du gjøre det nær én måned i forveien, fra 11. august til 5. september.
Eller du kan tidligstemme fra 1. juli, men bare hvis du ikke har mulighet til å stemme i forhåndsstemmeperioden eller på selve valgdagen, som i år er 8. september.
Hva er konsekvensene? Er det ikke bare bra at høstens valg varer så lenge, at det er så tilgjengelig, og at du har «all verdens tid» til å stemme.
– I utgangspunktet skulle man tro det, og for mange oppleves det sikkert slik. Men så kan en lang periode med forhåndsstemmegiving faktisk også ha noen negative sider, sier valgforsker Dag Arne Christensen i NORCE. Han er en av nestorene innen forskningen på blant annet lokalvalg i Norge.
Voldsom økning i forhåndsstemmer
De siste tiårene har det vært en voldsom økning i andelen som forhåndsstemmer i Norge, både ved stortings- og lokalvalgene. Tilbake i 1993 var det mulig å dra til et postkontor, kanskje sende noen brevgiroer, og samtidig putte ønsket stemmeseddel i urnen.
For nær 30 år siden benyttet bare 8-9 prosent av de som stemte denne muligheten. Siden da har fenomenet postkontor for lengst gått over i historiebøkene. Dét har heldigvis ikke valgdagen – som derimot har blitt en valgmåned.
At valg i Norge nå strekker seg over lang tid, preger også når folk stemmer. I 2019 forhåndsstemte «halve Norge»: cirka 55 prosent av de som stemte ved valget.
Forsker Dag Arne Christensen og kolleger i NORCE og ved Institutt for Samfunnsforskning er i gang med å undersøke konsekvenser av at vi i Norge har en veldig lang periode for forhåndsstemmegiving, sammenlignet med andre land.