Valg 25: Sosiale medier forsterker lavt politisk engasjement – reproduserer utenforskap

Det er klasseforskjeller i hvem som deltar aktivt i den offentlige debatten, skriver innlegg og engasjerer seg i lokale saker. Personer med høy inntekt og høy status er mest aktiv i politiske spørsmål, mens enkelte grupper av fattige ikke kommer til, eller er i liten grad representert i debatten.

Økende ulikhet i politisk interesse kan føre til ytterligere marginalisering når det gjelder politisk representasjon for mennesker som opplever fattigdom. Dette kan igjen påvirke hvem som deltar i politiske prosesser, og disse ulikhetene er økende.

– Sosiale medier favoriserer de som allerede er politisk interessert og engasjert. De som liker og kommenterer politisk innhold i sosiale medier, mottar mer av denne typen innhold og blir dermed mer oppmerksom på politiske saker. Dette fører til at enkelte grupper blir bedre informert om politiske spørsmål enn andre. Noe som opprettholder ulikheter i samfunnsengasjement, sier Søholt.

NORCE-forsker Rune Søholt har undersøkt hvordan mennesker som lever i fattigdom bruker sosiale medier i hverdagen, og hva de ser i feeden sin. Sammen med to kolleger har han intervjuet 41 personer som lever i fattigdom i Norge.

Tre grupper fattige

Mennesker som lever i fattigdom i Norge er ikke en homogen gruppe, men kommer fra ulike bakgrunner. Det er likevel tre grupper som er overrepresentert i statistikken over langvarig fattigdom. Det er aleneforeldre, dem som mottar sosialhjelp, som for eksempel uføretrygd, og innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Sammenlignet med andre land har Norge lave nivåer av sosial ulikhet. Likevel lever et økende antall mennesker i relativ fattigdom. Dette betyr at inntekten er lavere enn 60 prosent av det som er midtpunktet for alle inntektene i landet.

Økende forskjeller

Tidligere forsking har vist at sosiale medier kan bidra til å engasjere dem som ikke er politisk interessert i politikk. Men forskjellene ser ut til å være økende. De som mottar politisk stoff i sin sosiale medier-feed, er ofte allerede interessert i politikk.

Sosiale medier kan gi brukere tilgang til nyheter og politisk innhold, og kan informere potensielt uengasjerte eller uinteresserte brukere ved en tilfeldighet. Dette har gitt håp om at sosiale medier kan bidra til å utjevne ulikheter i forbruket av nyheter og politisk innhold.

Lite politisk innhold

– Menneskene jeg snakket med mottok veldig lite politisk innhold i sine sosiale medier-feeder. Når de fikk politisk innhold, var det knyttet til deres livssituasjon og identitet, sier Søholt.

Politisk innhold kan være formelle politiske prosesser eller saker av felles interesse som krever politisk handling, som klima- og miljøspørsmål. Det kan både være nyhets- og meningsartikler fra redaktørstyrte medier og innlegg fra venner som refererer nyheter.

Sosiale medier er også arenaer for en rekke andre former for politisk innhold, inkludert kommentarer fra kjendiser og offentlige personer, samt informasjon fra ideelle og frivillige organisasjoner.

Vis meg feeden din

Forskeren fikk se sosiale medier-feeden til noen fra de tre gruppene av mennesker som er fattige. Slik fikk han et inntrykk av hva de møtte i sin daglige bruk av sosiale medier. De fleste viste Facebook-feeder, mens et fåtall var Instagram- og TikTok-feeder. Søholt mener dette også reflekterer alderen på menneskene i studien, der de fleste var i slutten av 30-årene til begynnelsen av 50-årene.

Alle deltakerne hadde tilgang til smarttelefon og stabilt internett, og alle brukte sosiale medier. Noen var midlertid begrenset av defekter, som ødelagte skjermer, eller ustabile bredbåndsforbindelser hjemme.

Abonnerer ikke på nyheter

– Et ektepar i 60-årene som mottok sosialhjelp, valgte å ikke abonnere på aviser eller TV-pakker. Når de ønsket å lese nyheter som lå bak betalingsmurer, brukte de Google for å finne åpne nettsider som dekket de samme sakene. Selv om det var noe politisk innhold i deres Facebook-feed, var de generelt skeptiske til NRK og andre redaktørstyrte medier, sier Søholt.

Ekteparet er ikke alene om dette. Flere uttrykker skepsis og misnøye til nyheter og politiske diskusjoner, og sa at de ikke ønsket slikt innholdet. Mange verdsatte innhold fra venner høyere enn innhold fra redaktørstyrte medier.

Ulike livsfaser

Hvilken livsfase du er i påvirker hva du ser i dine sosiale medier og hva du har tid og energi til å engasjere deg i.

– Jeg snakket med en alenemor i slutten av 30-årene. Hun hadde begrenset med tid og energi til å bruke sosiale medier og engasjere seg politisk. Mange av de enslige foreldrene jeg snakket med opplevde en kombinasjon av dårlig økonomi, liten tid og energi. Dette begrenset hva de kunne gjøre utover å jobbe og være foreldre, sier Søholt.

I alenemorens sosiale medier-feed manglet det politisk innhold som refererer til formell politikk og prosesser. Innholdet er sterkt påvirket av at hennes rolle som forelder og relatert til barns aktiviteter.

– Hun sa at politisk innhold, som nyheter og innhold om formell politikk, bare dukket opp tilfeldig og, ofte postet av venner som var aktive i politiske partier. For henne var tradisjonelle medier en viktigere kilde til nyheter og politisk informasjon enn sosiale medier, da hun vanligvis så hovednyhetssendingen på TV, sier Søholt.

Oppmuntrer til politisk engasjement

– Jeg snakket med en mann fra Somalia som studerer statsvitenskap. Innholdet han mottok i sosiale medier var i stor grad knyttet til hans studier, sier Søholt.

I motsetning til de andre fra Somalia, hadde han høyere utdanning og studerte statsvitenskap. Dette påvirket også hans personlige økonomi, siden han måtte gi avkall på retten til sosialhjelp og i stedet leve av studielånet. For å få endene til å møtes, jobbet han i tillegg på et hotellkjøkken.

Mye av innholdet i hans sosiale medier-feed reflekterte både hans interesse for politikk og hans etniske bakgrunn.