Gå rett til innhold
<
<
Trenger Norge et samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi?

Trenger Norge et samfunnsoppdrag om sirkulær økonomi?

Meninger

Publisert: 18.06.2024
Oppdatert: 19.06.2024

Emelie Langemyr Eriksen
Anne Ingeborg Myhr
Gro Elin Kjæreng Bjerga

I dag, 19. juni diskuteres ideer og mål for et nytt nasjonalt samfunnsoppdrag. Klima- og miljødepartementet leder arbeidet på vegne av regjeringen og har invitert til workshop om sirkulærøkonomi.

, , Adobe Stock 604240866, ,

I NORCE arbeider vi med den sirkulære økonomien og ser frem til at dette løftes opp som et samfunnsoppdrag hvor det mobiliseres på tvers av sektorer og at ulike aktører og interessenter bidrar.

Workshopen er delt i tre deler som tar for seg en felles refleksjon på følgende spørsmål:

  • Del 1 (Plenum) – Hva er et samfunnsoppdrag og hva er nytten?
  • Del 2 (Samskapning og gruppearbeid) – Hva trenges for å akselerere implementering av sirkulær økonomi i Norge og hvordan kan samfunnsoppdrag bidra til dette?
  • Del 3 (Plenum) - Hvordan kan et mulig nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi best organiseres?

I vårt innspill vil vi spesielt trekke frem del 1: Hva er et samfunnsoppdrag og hva er nytten?

Et samfunnsoppdrag er en retningsbestemt prosess med mål om å komme samfunnet som helhet til nytte ved å bidra til å takle store og komplekse samfunnsutfordringer (sikre biologisk mangfold, tilpasning til klimaendringer osv.). Målsettingen for slike samfunnsoppdrag bør sikte høyt og ha en tidsbegrensning, selv om ikke alle svarene for hvordan vi skal komme dit er på plass. Dette er med på å mobilisere innsats og skape en bred forpliktelse.

En sirkulær økonomi kan bidra både til vekst i verdi og arbeidsplasser, og samtidig være et tiltak mot klima-, miljø- og arealutfordringer. Økt sirkulær økonomi krever samarbeid mellom sektorer for kartlegging og mer effektiv bruk av ressurser. Nytten ligger i å samle det økonomiske-, samfunnsmessige- og miljømessige potensialet som kun kan nåes ved at ulike næringer, innovasjonssystemer og forskningsinstitusjoner drar i samme retning. Her er også den regionale dimensjonen en nøkkeldriver ved at sirkulære økonomiske potensiale og muligheter kan utvikles i passende skala.

Innspill til del 2: Hva trenges for å akselerere implementering av sirkulær økonomi i Norge og hvordan kan samfunnsoppdrag bidra til dette?

For å akselerere implementering av en mer sirkulær økonomi i Norge trenger vi en retningsbestemt politikk som støttes opp av relevante og betydelige virkemidler. Det finnes mange gode løsninger allerede, men næringslivet trenger mer insentiver og støtte for å få hjulene til å rulle skikkelig. Et tydelig og godt formulert samfunnsoppdrag vil også bidra til å redusere risikoen forbundet med nye forretningsområder for investorer, noe som da vil frigjøre mer kapital til den sirkulære omstillingen samfunnet trenger.

Den sirkulære omstillingen har et behov for forskning og innovasjon som drives frem i samarbeid med næringene for å oppnå skalering av sirkulære verdikjeder, og der det er mulig industrielle symbioser. En slik oppskalering vil kreve gunstige finansieringsordninger og god kontakt med myndigheter for tilpasset arealplanlegging og logistikk. Forskning på hvordan man reduserer patogener og tungmetaller er et annet tema som også kan være viktig for å tilpasse dagens regelverk til den omstillingen vi skal igjennom. Målet med økte sirkulære verdikjeder er at vi skal holde naturressursene så lenge som mulig i et kretsløp. Dette betyr at vi også må utvikle standarder og indikatorer for sirkularitet som er med og gir retning.

Innspill til punkter - del 3: Hvordan kan et mulig nasjonalt samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi best organiseres?

Begrepet sirkulær økonomi er et fleksibelt ‘paraplybegrep’, noe som kan forklare hvorfor bruken av begrepet har blitt så populært innenfor alt fra akademia til ledelse og politiske styringsapparat. Denne fleksibiliteten kan imidlertid også gjøre utslag på effektiviteten av overgangen til en mer sirkulær økonomi, og også den samfunnsmessige påvirkningen dette vil medføre. For å kunne sette passende og tilstrekkelige forventninger til sirkulære initiativ er det derfor viktig å også vurdere konteksten og diskursen rundt slike initiativ.

For å opprettholde en tydelig nasjonal diskurs for samfunnsoppdraget, og samtidig sikre langsiktighet, er det essensielt å ha et tverrdepartementalt utvalg med et sterkt politisk mandat. Diskursen for utviklingen må også tydelig reflekteres gjennom virkemiddelapparatet og andre incentivordninger.

Norske regioner er svært forskjellig med tanke på næringsstruktur, tilgjengelige ressurser og demografi, noe som tilsier at det koordinerende ansvaret for overgangen til en sirkulær økonomi bør ligge på regionalt nivå.

Aktører som må involveres:

  • Myndigheter på alle nivåer: koordinering gjennom strategiplaner, arealplanlegging, reguleringer osv.
  • Virkemiddelapparatet: Viktige for å fremme incentiver og støtte
  • Akademia: Støtter omstilling i næringslivet og samfunnet for øvrig med viktig forskning og utvikling av ny teknologi, kunnskap og kompetanse
  • Klyngene: Sterk bransjekunnskap, oversikt og har tillit hos medlemsbedriftene (jf. tilgang til informasjon om avfallsstrømmer og andre restressurser)
  • Statsforvalteren: Må kunne se helheten mellom natur, totalutslipp, og behovet/mulighetsrommet for etablering av symbioser rundt allerede etablert industri, etc
  • Finanssektoren: Det må utvikles nye forretningsmodeller og kunnskapsgrunnlag for investorer
  • Interesseorganisasjoner og øvrig befolkning: Se relevansen og støtte omstilling gjennom endrede forbruksmønstre, endrede rutiner for mobilitet etc.

Aktuelle NORCE-prosjekter innen sirkulær økonomi inkluderer:

BIOSIRKEL Vestlandets arena for kompetansebygging og samskapende innovasjon innen sirkulær bioøkonomi. Prosjektet har synergier til fylkenes strategiske satsinger som Grønn Region Vestland og Agder Symbiose, og prosjekter i regionene, slik som CIRC (EYDE-klyngens)

SIRKSJØ omhandler sirkulær økonomi i sjømatproduksjon. I dette prosjektet har en utredet status for den sirkulære økonomien i sjømatnæringen samt utviklet et veikart for økt sirkulær økonomi.

ASTRAL - Her utvikler vi nye bærekraftige og lønnsomme verdikjedesystemer for akvakulturproduksjon i de atlantiske regionene. Prosjektets hovedmål er å øke verdi og bærekraft for integrert multitrofisk akvakultur-produksjon ved å utvikle nye, robuste, og lønnsomme verdikjeder.

SLAM Dunk – prosjektet har som mål å identifisere bærekraftige verdikjeder for konvertering av fiskeslam til verdifulle produkter

SusOffAqua – Er et grønn plattform kompetanseprosjekt innen bærekraftig verdiskaping i havbruk til havs. SusOffAqua forener et tverrfaglig team i et unikt prosjekt for å tilby kompetanse, innovasjon og teknologi for å sikre bærekraft i verdikjeden til fremtidens havbruk til havs.

Kontaktpersoner

Anne Ingeborg Myhr

Avdelingsleder Bioteknologi og sirkulærøkonomi - Tromsø
anmy@norceresearch.no
+47 56 10 78 80

Gro Elin Kjæreng Bjerga

Forskningsleder Marin bioteknologi - Bergen
grbj@norceresearch.no
+47 56 10 74 04
+47 907 81 736

Emelie Langemyr Eriksen

Forsker III - Kristiansand
aeri@norceresearch.no
+47 56 10 76 08
+47 471 70 841