Sirkulærøkonomi: Vedtatte politiske målsetninger og ambisjoner setter retning
Frem mot 2030 skal Norge gjennom en av de største omstillingene i moderne tid. Norge har forpliktet seg til å redusere utslipp med minst 55 % innen 2030. Det er en nasjonal ambisjon at Norge skal bli et foregangsland på sirkulærøkonomi i bio-næringene. Hurdalsplattformen sier at natur og klima skal være forutsetninger for all politikk. EUs målsetninger driver også fram endringer i markedene og i norsk politikk.
Den nasjonale strategien om sirkulærøkonomi viser til at fiskeri og akvakultur er næringer som har et stort uforløst potensial for økt sirkularitet både internt, og eksternt i samarbeid med andre (industriell symbiose).
Sirkulærøkonomi for mat bør etterligne naturens egne økosystemer hvor avfall ikke eksisterer, men i stedet blir benyttet i andre næringskjeder. Råstoff og restråstoff bør være uten forurensing slik at de kan benyttes i alternative verdikjeder, og målet bør være at matproduksjon er basert på fornybare ressurser.
Veien videre - koordinert samspill
Sirkulær økonomi innen sjømatnæringen er komplisert da en må ta hensyn til både den biologiske sirkelen med organiske innsatsfaktorer, samt den tekniske sirkelen som dekker utstyr og materialer som plast. Omstilling fra lineære til sirkulære verdikjeder krever samarbeid mellom næringsliv, akademia, forvaltning og myndigheter på ulike nivå. Sirkulære verdikjeder utvikles ofte lokalt, i geografisk nærhet til råstoffkilden.
Klynger, nettverksorganisasjoner, kommuner og regionale myndigheter kan spille en viktig rolle i denne utviklingen. Samtidig krever omstillingen tilstrekkelige nasjonale rammebetingelser og en aktiv deltakelse i internasjonale prosesser.
– For å stimulere til økt sirkulærøkonomi trengs det virkemidler. Dette kan være forsknings- og innovasjons-midler som bidrar til at nye verdikjeder basert på restråstoff, slam, samt nye fôringredienser kan gå stegene fra pilot og opp til tilstrekkelig skala. Nye fôringredienser som insekt og mikroorganismer bør testes med hensyn på om de kan inngå i sirkulære modeller som for eksempel at de lever og vokser på restråstoff og slam. Arbeid på utvikling av nye fôringredienser trenger også insentiver som kan bidra til å omsette forskning til industri, sier Myhr.
Totalt utnyttes 85 prosent av restråstoffet i sjømatnæringen, som tilsier at det er fortsatt mulighet for optimalisering av bruk av restråstoff ved økt foredling lokalt samt bedre behandling av restråstoff under transport og lagring.
Webinar
Veikartet ble presentert på et webinar 25. oktober 2023. Se video under.