De siste årene har vi sett stadig flere eksempler på opprivende arealkonflikter i norske lokalsamfunn. Klimaomstillingens økende behov for arealer har utløst strid om blant annet gruvedrift, vindkraft, solparker og kraftlinjer – en utvikling som forventes å tilta i takt med overgangen til et lavutslippssamfunn.
Slike konflikter kan få alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker, lokalsamfunn og demokratiet: naboer slutter å hilse på hverandre, politiske partier splittes, og lokalsamfunn settes opp mot mektige nasjonale og industrielle interesser. I noen tilfeller forsterker konfliktene også spenninger mellom urfolk og majoritetssamfunnet.
Samtidig kan arealkonflikter ha positive samfunnseffekter. De kan vekke politisk engasjement, styrke deltakelse og samle folk i fullsatte folkemøter og i felles mobilisering. De kan bidra til økt miljøbevissthet, nye allianser og en sterkere følelse av lokal identitet og fellesskap.
I LANDSCAPE undersøker vi hvordan slike konflikter oppleves og diskuteres lokalt, og hvordan dette både former og formes av:
- holdninger, verdier og følelsesmessig engasjement knyttet til miljøspørsmål
- opplevelser av lokalidentitet og tilhørighet
- sosiale bånd i lokalsamfunn
- tillit til myndigheter og demokratiske institusjoner
- demokratisk deltakelse og medborgerskap
For å utforske dette skal prosjektet gjennomføre:
- en systematisk kartlegging av arealkonflikter i Norge
- en komparativ spørreundersøkelse for å identifisere forskjeller i holdninger og deltakelse mellom konfliktutsatte områder og andre regioner
- feltarbeid i utvalgte lokalsamfunn, der vi observerer folkemøter, hverdagsmøter og protestaktiviteter, og intervjuer berørte aktører
- analyser av sentrale dokumenter og medietekster
Ved å kombinere bred kartlegging og spørreundersøkelse med lokalt feltarbeid og tekstanalyse, søker prosjektet å gi både helhetlig og dyptgående kunnskap om hvordan arealkonflikter påvirker hverdagsliv, lokalsamfunn og demokratisk styring.
