Gisle Andersen er sosiolog med miljøsosiologi og kunnskapssosiologi som hovedfelt. Han forsker på hvordan natur, klima og miljø blir gjort til politiske spørsmål: hvordan miljøpolitiske beslutninger begrunnes, hvilken kunnskap de bygger på, og hvordan befolkningen forholder seg til klima- og miljøtiltak. Arbeidet kombinerer historisk sosiologi, fransk pragmatisk sosiologi og vitenskaps- og teknologistudier (STS) med kvalitative og kvantitative metoder.
Andersen har doktorgrad i sosiologi fra Universitetet i Bergen. Avhandlingen ble videreutviklet til monografien Parlamentets natur. Utviklingen av norsk miljø- og petroleumspolitikk (1945–2013) (Universitetsforlaget, 2017), som er fritt tilgjengelig. Forskningen hans inngår i kunnskapsgrunnlaget for norsk klimapolitikk, blant annet i Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag for klimatiltak, og han har bidratt med et invitert innspill til Klimautvalget 2050 (NOU 2023: 25). Han er fagansvarlig for miljøpolitiske emner i Store norske leksikon og en av initiativtakerne til nettverket Sociology of Democratic Practices (RN42) i European Sociological Association.
Kunnskap, ekspertise og miljøstyring
Et hovedspor i forskningen er forholdet mellom vitenskap og politikk på miljøfeltet. Andersen har studert hvordan Stortinget har begrunnet og verdsatt natur i etterkrigstiden, hvordan ekspertkunnskap brukes i petroleums- og havforvaltningen, og hvordan målinger, indikatorer og statistikk former styringen av økosystemer. Han leder fripro prosjektet EcoLogic, et komparativt prosjekt om økosystembasert miljøpolitikk i Norge og Sverige, med blant annet skogforvaltning og naturregnskap som case.
Språk, begreper og offentlig debatt
Andersen studerer hvordan språket om natur og miljø endrer seg over tid, og hva endringene betyr for politikk og offentlig debatt. Sammen med lingvister har han utviklet tilnærminger som kombinerer korpuslingvistikk, kvantitativ tekstanalyse og fortolkende analyse av store tekstmengder. Materialet er stortingsdebatter, offentlige utredninger og aviser, og arbeidet er særlig utviklet i prosjektet Changing Nature. Han arbeider også med det offentlige ordskiftet bredere, og med hvordan omstridte begreper får ulik mening på tvers av arenaer.
Holdninger, følelser og samfunnskonflikter
Et tredje spor handler om hvordan folk forholder seg til klima- og miljøpolitikk. Med data fra blant annet Norsk medborgerpanel og kryssnasjonale surveyeksperimenter har Andersen studert holdninger til karbonfangst og -lagring (CCS) og andre klimateknologier. Han har også studert klimasinne og konflikter om forbruksreduksjon og arealbruk. Han har ledet prosjektene perCCSeptions og SCORE, og arbeidspakker i blant annet OceanNETs (Horizon 2020), CCSMARKET, FME-senteret gigaCCS og LANDSCAPE.
Metoder
Andersen har bred metodisk erfaring. Han bruker kvalitative intervjuer, dokument- og arkivanalyse, fokusgrupper og etnografi. Han arbeider også med survey og surveyeksperimenter, deliberative surveyer og analyse av åpne tekstsvar, og med korpusbasert tekstanalyse og geometrisk dataanalyse. Han arbeider i R, Python og Stata.
