Det nasjonale forskningsprogrammet Polhavet/ Arctic Ocean 2050 samler 18 norske forskningsinstitusjoner i et stort, tverrfaglig samarbeid som skal styrke Norges kunnskap og handlingsrom i et Arktis i rask endring. Målet er å forstå dagens Polhav og hvordan det vil forandre seg mot 2050, og utvikle kunnskapen som trengs for framtidig forvaltning, bærekraftig bruk og en sikker og stabil arktisk region.
Det tiårige programmet (2026–2035) kombinerer grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon – og gir unike muligheter for faglig utvikling og samarbeid på tvers av disipliner.
Polhavet 2050 har hovedfokus på prosesser i selve Polhavet, samspillet med omgivende havområder, og hvordan dette henger sammen med større klimatiske og politiske systemer.
Feltaktivitet vil primært foregå i Eurasia-bassenget, mellom Framstredet og Nordpolen, inkl. de omkringliggende kontinentalskråningene.
Pan-arktiske perspektiver vil ivaretas gjennom fjernmåling, forskning og sosiopolitiske drivere, modelleringsverktøy som dekker hele Polhavet, og et bredt internasjonalt forskningssamarbeid.
Gjennom hele programperioden vil vi arbeide med ulike perspektiver fra et bredt spekter av interessenter og rettighetshavere for å utvikle en helhetlig forståelse, mulige politikk- og forvaltningsløsninger, og scenarier som kan bidra til å redusere risiko.
Yngre forskere vil spille en viktig rolle i programmet, støttet av omfattende muligheter for utdanning og karriereutvikling. Kommunikasjon, formidling, solid programledelse og databehandling er integrerte elementer i programmet. Disse elementene legger til rette for effekter både underveis og som en varig arv.
Å bygge internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå målsetningene for programmet og for å dekke det pan-arktiske perspektivet til Polhavet 2050, særlig i forbindelse med Synoptic Arctic Survey-II og det femte internasjonale polaråret IPY5.
Polhavet 2050 er anerkjent som et bidrag til FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling.
