Gå rett til innhold
<
<
Utmarka er livsgrunnlag, identitet og framtidsressurs i Finnmark

Ny rapport:

Utmarka er livsgrunnlag, identitet og framtidsressurs i Finnmark

COLOURBOX27836880

Viddas gull. Foto: Viktor Koldunov/Colourbox

Aktuelt

Publisert: 07.09.2026
Oppdatert: 07.09.2026

Katrine Jaklin

Utmarka betyr mye for finnmarkingene. Den er lett tilgjengelig for de fleste, gir rom for friluftsliv, matauk og næringsaktivitet, og har historisk vært selve grunnlaget for bosetting og livsopphold i fylket. En ny NORCE-rapport dokumenterer hvordan ressursene brukes i dag, og peker på utfordringer knyttet til klimaendringer, naturtap og framtidig arealbruk.

– Utmarka er mye mer enn natur. For mange finnmarkinger er den tett knyttet til identitet, kultur, livskvalitet og muligheten til å høste av naturens ressurser. Derfor er det viktig å forstå den særegne rollen utmarka har i Finnmark, sier prosjektleder Vigdis Nygaard, som er seniorforsker i NORCE.

Finnmark er et «annerledesfylke»

Rapporten beskriver Finnmark som et fylke som på mange måter skiller seg fra resten av landet når det gjelder utmarkas betydning. Forskerne peker blant annet på at store deler av arealene forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen, og at både samisk naturbruk og tradisjonelle høstingspraksiser fortsatt står sterkt i mange lokalsamfunn.

Forskerne har sett på utmarkas verdi på tre områder:

  • som arena for rekreasjon og friluftsliv
  • som grunnlag for matauk og husholdningsøkonomi
  • som kilde til næringsinntekter og verdiskaping

– Vi ser at utmarka fortsatt har stor verdi både som en del av folks hverdag og som ressursgrunnlag for næringsutvikling. Samtidig finnes det betydelige forskjeller mellom kommuner og regioner i hvordan naturen brukes og forvaltes, sier Nygaard.

Omfattende kartlegging

Rapporten bygger på en bred gjennomgang av eksisterende kunnskap, statistikk, kartdata og planverk. I tillegg har forskerne gjennomført rundt 45 intervjuer med kommuner, offentlige myndigheter, organisasjoner og næringsaktører.

Målet har vært å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag om utmarksbruk og utmarksnæringer i Finnmark, og samtidig identifisere utfordringer, muligheter og utviklingstrekk.

Katrine Jaklin NORCE
Pasvik. Foto: Katrine Jaklin

64 utmarksbedrifter identifisert

I arbeidet kartla forskerne 64 bedrifter som henter hele eller deler av inntektene sine fra utmarka. Virksomhetene spenner fra bær- og urteforedling til vedproduksjon, fiske, jakt, overnatting og naturbasert reiseliv.

Kartleggingen viser at mange av bedriftene er små, og at flere ikke nødvendigvis ønsker sterk vekst eller økt kommersialisering. Samtidig peker rapporten på at aktivitetsbasert reiseliv, særlig jakt- og fisketurisme kombinert med kulturformidling og lokalmat, har et betydelig utviklingspotensial.

Klimaendringene merkes allerede

Det er også viet plass til klimaendringenes betydning for utmarka.

Forskerne dokumenterer høyere temperaturer, kortere og mindre stabile vintersesonger og endringer som påvirker både bærhøsting, jakt, fiske og motorisert ferdsel. Flere næringsaktører forteller blant annet om kortere sesong for multehøsting og større variasjoner i kvalitet og avlinger.

– Spørsmålet framover er hvilken funksjon utmarka skal ha i framtida, og hvordan vi kan sikre at ressursene fortsatt er tilgjengelige for kommende generasjoner. Da trenger vi et godt kunnskapsgrunnlag om både bruk, verdier og utfordringer, sier Nygaard.

Kunnskap for framtidige valg

Rapporten skal brukes som beslutningsgrunnlag i fylkeskommunens videre arbeid med arealforvaltning, næringsutvikling og politikkutforming.

Kontaktperson

Vigdis Nygaard
Vigdis Nygaard

Seniorforsker

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev