Sirkulærøkonomi

Stort potensial for en sirkulær økonomi

Vi skryter gjerne av det norske pantesystemet som omtales verdens beste, men egentlig er vi i Norge er bare 2,4 % sirkulær. Sagt på en annen måte er vi ikke så veldig flinke til å utnytte ressursene og ombruke, gjenbruke eller gjenvinne. Få materialer vi forbruker blir brukt igjen til å produsere nye produkter.

– Sirkulær økonomi er et av grepene for å komme oss ut av klima- og naturkrisen. Vi må bruke ressursene bedre og flere ganger – og gå vekk fra «bruk og kast», sier Gro Bjerga, forskningsgruppeleder for Marin bioteknologi og leder av prosjektet BIOSIRKEL.

Den gode nyheten er at Norge har et stort potensial innen sirkulær økonomi. Nesten halvparten av alle produkter kan repareres, oppgraderes og brukes om igjen, viser rapporten ‘The Circularity Gap Report, Norway’. Et av de største potensialene ligger innen matsektoren og havbruksnæringen. For eksempel kan slam fra havbruk brukes som gjødsel og fiskehoder fra oppdrettsfisk utnyttes til dyrefôr i landbruket. For å få til en sirkulær økonomi, må vi bli flinkere til å samarbeide. Nytten ligger i å samle det økonomiske-, samfunnsmessige- og miljømessige potensialet som kun kan nåes ved at ulike næringer, innovasjonssystemer og forskningsinstitusjoner drar i samme retning.

Video: Sirkulærøkonomi i NORCE

Behov for mer forskning

Den sirkulære omstillingen har et behov for forskning og innovasjon som drives frem i samarbeid med næringene for å oppnå skalering av sirkulære verdikjeder, og der det er mulig industrielle symbioser. En slik oppskalering vil kreve gunstige finansieringsordninger og god kontakt med myndigheter for tilpasset arealplanlegging og logistikk. Forskning på hvordan man reduserer patogener og tungmetaller er et annet tema som også kan være viktig for å tilpasse dagens regelverk til den omstillingen vi skal igjennom. Målet med økte sirkulære verdikjeder er at vi skal holde naturressursene så lenge som mulig i et kretsløp. Dette betyr at vi også må utvikle standarder og indikatorer for sirkularitet som er med og gir retning.

NORCE har i dag en rekke prosjekter innen sirkulærøkonomi i ulike næringer

I mange år har NORCE bygd ekspertise på hvordan ressursene fra ulike bedrifter kan utnyttes for å generere minst mulig avfall, også kalt industriell symbiose. Vi har funnet løsninger på felt som blir viktige i den grønne omstillingen, deriblant mikroalger. Vi gjør dette for å redusere avfallsmengder. Og: vi gjør det for å imøtekomme industrier og bedrifters behov for nye produkter – og flere arbeidsplasser i sirkulærøkonomien. I NORCE undersøker vi både hvilke stammer av mikroalger som er best egnet, og hvordan disse mikroalgene kan utnyttes til fulle i en bærekraftig fôr- og matproduksjon.

Et annet eksempel kan hentes fra fiskerinæringen. I Norge har vi mye fiskeavfall, og i prosjektet OXIPRO har forskerne skreddersydd enzymer slik at de kan forbedre lukten av proteinpulver laget av fiskeavfall. Hensikten med prosjektet har ikke bare vært å finne et enzym som kan fjerne fiskelukten, men også fungere i industrielle prosesser som foregår på relativt høy temperatur.

Våre forskere jobber også sammen med avfallsselskaper i de nordligste regionene i Norge, Sverige og Finland for å få til bedre og mer lønnsom avfallshåndtering og sirkulære prosesser. Blant avfallet finner vi elektronikk. Vi kaster mye elektronikk som inneholder sjeldne metaller. Forskere vil utvikle roboter med kunstig intelligens som kan hente ut disse metallene. Slik kan sjeldne metaller gjenbrukes i nye produkter.

For å skape samarbeid kan vi bidra til å matche bedrifter og bygge bro mellom industri og beslutningstagere, både lokalt og på tvers av grenser. Les mer om prosjektene våre i artiklene under, og ta gjerne kontakt med NORCEs fagpersoner på sirkulærøkonomi.