Nyskapende samarbeid om avfallshåndtering i Arktis

Bedriftene som driver avfallshåndtering i Arktis har i alle år måttet forholde seg til et værhardt klima, store avstander og små markeder. Det grønne skiftet tvinger frem økt samarbeid om innovative løsninger for bærekraftig avfallshåndtering, inkludert forbrenning, gjenbruk, resirkulering og energibruk. Næringen ser derfor etter løsninger for å oppskalere slik at de når en kritisk masse innen avfallshåndtering som kan gi lønnsomhet.

Gjennom prosjektene WANO (Waste Management in the High North) og ReCoWaMa (Forskningssamarbeid mellom næringslivet og forskningsmiljøet innen avfallshåndtering) har forskere studert eksisterende systemer for avfallshåndtering. Sammen med næringspartnere har de diskutert hva som må til for å få til et lønnsomt og bærekraftig samarbeid på tvers av landegrensene.

– WANO- og ReCoWaMa-prosjektene har etablert en velfungerende dialog og relasjon mellom NORCE, nord-norske avfallshåndteringsselskaper og interessenter regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det har vært gledelig å se at funnene fra kunnskapsbasert forskning på avfallshåndtering i NORCE, samt nettverksarbeidet i WANO og RECOWAMA-prosjektene, har blitt godt mottatt i Nord-Norge, forklarer prosjektleder Jukka Tapani Teräs ved NORCE.

Mot en mer sirkulær framtid

I oktober 2023 ble Avfallsklynge Nord offisielt etablert som et offentlig til offentlig samarbeid for avfallsbransjen i Nord-Norge. Fra Svalbard i nord til helgelandskysten i sør dekker klynga snart 15 selskaper, over 60 kommuner, 200.000 abonnenter og 450.000 innbyggere. Det har også vært et aktivt og fruktbart samarbeid mellom klyngen og WANO- og RECOWAMA-prosjektene, alt fra informasjonsutveksling til partnersøk og fellesarrangementer.

Klyngens formål er å være en forlengelse av eierselskapene og en pådriver for overgangen til et sirkulært samfunn i Nord-Norge. Klyngen skal tilrettelegge for samarbeid for å oppnå stordriftsfordeler og kritisk masse, samt møte eksterne myndighetskrav sammen. Klyngeleder Stian Larsen beskriver satsningen som viktig for utviklingen innen gjenvinningsbransjen og overgangen til sirkulærøkonomi i nord:

– Klyngen er et strategisk og viktig grep for bransjen, da flere kloke hoder tenker bedre sammen enn hver for seg. Dog ukjent for mange så er gjenvinningsbransjen en bransje i konstant utvikling preget av innovasjon og stor endringsvilje for å skape en sirkulær fremtid. Regionalt samarbeid er en katalysator for denne utviklingen, og er helt vesentlig for å lykkes. Regionalt samarbeid bærer frukter, bare se på Rå biopark som nå etablerer et stort anlegg for omgjøring av organisk avfall til biogass.

Sirkulærøkonomi og industriell symbiose

Målsetningen for avfallsnæringen er en høyere grad av sirkulærøkonomi, hvor avfall fra en aktør brukes som ressurs for en annen. Dette konseptet, også kjent som industriell symbiose, er allerede i gang i flere nordiske land.

Eksempler fra Sverige viser hvordan samarbeid mellom ulike aktører kan føre til økonomiske og miljømessige gevinster. For eksempel, i Norrköping samarbeider et bio-raffineri, et varme- og kraftverk, et biogassanlegg, bønder og andre industrier for å skape økonomiske og miljømessige gevinster. Et annet eksempel er fra Habo hvor to gårder bruker et biogassanlegg til å produsere elektrisitet og varme fra gjødsel og organisk avfall.

Men det jobbes også godt i nord. Tromsø-baserte Remiks, som deltar aktivt i begge forskningsprosjektene, WANO og ReCoWaMa, har vært en pådriver for innovasjon i næringen:

– Remiks har tatt steget fra å være en avfallsaktør til å bli en råstoffleverandør med et vedvarende fokus på optimal utnyttelse av de råstoffene vi samler inn. Vårt samfunnsoppdrag er å spare verdifulle naturressurser for fremtidige generasjoner. Vi ser frem til nye anvendelser av industriell symbiose, også i Nord-Norge, sier Øivind Østbø, utviklingssjef ved Remiks.

Kompetansemiljøer i samarbeid med næringen

De foreløpige funnene i prosjektene WANO og ReCoWaMa viser at det er et stort potensial og vilje for økt samarbeid og innovasjon innen avfallshåndtering i Arktis, både internt i Nord-Norge og med partnere i våre naboland. Med videre kunnskapsdeling og etablering av nye partnerskap på tvers av grenser for å møte de unike utfordringene i regionen, kan man utnytte ressursene bedre og redusere transportavstanden:

– Prosjektaktiviteter om innovasjon og samarbeid startet av WANO og ReCoWaMa bør videreføres også i fremtiden for å bringe forskning og industri sammen ytterligere, konkluderer prosjektleder Jukka Tapani Teräs ved NORCE.