“Verdistabling” kan gjøre batterilagring lønnsomt

Ifølge Reguleringsmyndigheten for energi (RME) trenger Norge flere batterier for å øke likviditeten i balansemarkedene. Batterier gir fleksibilitet som er avgjørende for å balansere strømnettet, spesielt med økende andel sol- og vindkraft.

Til tross for dette har Norge kun 50 MW installert batterikapasitet, langt bak land som Sverige og Tyskland. Årsaken er blant annet lav lønnsomhet grunnet stabile strømpriser og god tilgang på vannkraft.

Tre inntektsstrømmer

Forskere i NORCE har jobbet med et case der en aktør med betydelig energiforbruk ønsker å investere i batteri. De simulerte 250.000 tenkte scenarier med reelle pris- og forbruksdata, og fant at det er behov for “verdistabling”, altså en kombinasjon av disse tre verdistrømmene for å få lønnsomhet:

1. Energiarbitrasje – Batteriet flytter innkjøp av strøm til timer med lavere strømpris.
2. Effektledd – Reduksjon av effekttopper gir lavere nettleie.
3. Fleksibilitetsmarkedet (Nodes Longflex) – Inntekt fra å stille forbruk til disposisjon når nettet har behov. Aktivering kan gi betalinger på opptil 15.000 kr per MWh.

Resultatene fra den norske casen passer godt med data fra andre land der batterienes vekst baserer seg på flere forskjellige inntektsstrømmer. Selv om det er forskjeller i de nasjonale strømmarkedene, er det trend på tvers av landegrensene at batterienes fleksibilitet er nøkkelen i forretningsmodellen.

Ved å hente inntekter fra flere markeder samtidig, kan batterier bli økonomisk bærekraftige, men det finnes også en del usikkerhetsmomenter, blant annet knyttet til fleksibilitetsmarkedet.

– Vårt fokus har vært på hva usikkerheter har å si for en investeringsbeslutning. Hovedfunnet er at man trenger tre bein å stå på for å ha gode muligheter for å få lønnsomhet, det vil si at det ikke er nok med bare flytting av forbruk og reduksjon av effekttopper, sier sjefsforsker Jan Kocbach i NORCE. Som et alternativ til Nodes Longflex kan dette tredje beinet også være deltakelse i Statnetts reservemarkeder for å generere inntekter gjennom frekvensregulering og systemstabilisering, eller leveranse av nødstrøm eller reserveforsyning – men man må passe på at ikke de ulike verdistrømmene forstyrrer for hverandre.

Interaktivt verktøy

I prosjektet utviklet forskerne et interaktivt verktøy som kan brukes for å finne hvordan usikkerheten i batteripriser, batteristørrelse, fremtidige strømpriser og deltagelse i fleksibilitetsmarkedet påvirker lønnsomheten og fordelingen av inntekt mellom de tre verdistrømmene. Her kan beslutningstakere endre på usikkerhetene og få en dypere forståelse av hva usikkerhetene har å si for beslutningen. Er det batteriprisen eller er det strømprisen som påvirker inntjeningen mest med mitt forbruksmønster? Bør jeg investere i et stort eller lite batteri for å være minst mulig avhengig av lønnsomhet i fleksibilitetsmarkedet?

– Å kunne "leke seg" med slike "what-if"-analyser gir gode refleksjonsprosesser hos beslutningstaker. Erfaringen min er at det gir en helt annen type forståelse - og mer eierskap - enn bare å lese en analyse, forklarer Kocbach.

Verktøyet vil i første omgang bli brukt i forsknings- og utviklingsprosjekter.

Video: interaktivt verktøy

Barrierer for økt bruk av batterier

Til tross for det store potensialet batteriteknologi har for å støtte energisystemet, finnes det flere barrierer som hemmer utbredelsen og bruken. For å realisere batterienes potensial etterlyser aktører som RME teknologinøytrale regler og mer samarbeid mellom aktører. Dette kan bidra til at batterier får en tydeligere rolle i det norske kraftsystemet – både som fleksibilitetsressurs og som inntektskilde.

En av de største utfordringene i dag er ustabile rammebetingelser, der hyppige endringer i politikk og reguleringer skaper usikkerhet for aktørene. Dette fører til regulatorisk usikkerhet, som igjen påvirker investeringsbeslutninger negativt – mange vegrer seg for å satse når fremtidige inntektsstrømmer er uklare.

Det er også en risiko for at verdistrømmer kan forsvinne, enten som følge av endrede markedsmekanismer eller regulatoriske inngrep. I tillegg varierer modenheten i fleksibilitetsmarkedene betydelig, noe som gjør det vanskelig å forutsi lønnsomheten ved batteriinvesteringer.

Kunnskapsbarrierer hos aktører er en annen viktig faktor. Mange mangler innsikt i hvordan batterier kan brukes effektivt, og har begrenset forståelse for de usikkerhetene som finnes – og hvordan disse kan reduseres. Det er derfor et stort behov for økt kunnskap og deling av suksesshistorier, spesielt knyttet til kombinasjonen av ulike verdistrømmer og alternative bruksområder.

Til slutt krever både installasjon og drift av batterisystemer betydelig teknisk kompetanse, noe som kan være en terskel for mange aktører, særlig mindre virksomheter eller kommuner uten spesialisert teknisk personell.

(Toppfoto: Pixii)