Gå rett til innhold

Vi vet ikke nok om konsekvensene av klimaendringer i Arktis til å peke på hvilke konsekvenser de vil ha for miljø, politikk og samfunn

Polhavet har sett en bemerkelsesverdig temperaturøkning de siste fire tiårene. Lufttemperaturen har økt med om lag fire grader, noe som gjør Arktis til den regionen i verden som varmes opp raskest. En konsekvens av dette er tapet av sjøis der forskning viser at sommerisen i Polhavet vil forsvinne innen de neste 25 årene.

Vi vet ikke nok om hvordan global oppvarming vil endre Polhavet fra havbunnen, gjennom vannsøylen og havisen, til atmosfæren. Vi vet heller ikke hvilke konsekvenser og muligheter disse endringene vil medføre – på lokalt, regionalt og globalt nivå, sier klimaforsker i NORCE, Priscilla Mooney.

Kontaktperson
Priscilla Mooney

Earth Systems Forsker I - Bergen

prmo@norceresearch.no
+47 56 10 75 40

De drastiske klimaendringene i Arktis med smeltende havis har økt tilgjengeligheten til regionen og åpnet kortere sjøveier mellom Europa og Asia. I tillegg tiltrekker regionen seg intens internasjonal oppmerksomhet siden det er et hotspot for verdifulle ressurser som olje, gass, sjeldne jordarter og nye fiskebestander. Dette vekker enorm interesse blant kommersielle og politiske aktører.

– Situasjonen i Arktis reiser mange spørsmål. Hva vil konsekvensene være for økosystemer, politiske relasjoner, potensialet for ressursutnyttelse, og for miljø og samfunn – lokalt, regionalt og globalt?, spør Priscilla Mooney.

Klimaforsker i NORCE Priscilla Mooney

Disse spørsmålene peker på nødvendigheten av en stor forskningsinnsats i regionen. Situasjonen trenger tverrfaglig forskning.

Vi ønsker å forske på fremtidige scenarier for Polhavet som kan bidra til å utvikle politikk for miljøvern, økonomisk utvikling, sikkerhet og politisk stabilitet i regionen.

Relevante forskningsgrupper

Forskningsgrupper
Forskningsgrupper Se alle prosjekter