Å komme til bunns i hvorfor tingretter sliter med tidsbruken er viktig, fordi langdryg saksbehandling er en belastning for alle involverte i en straffesak. Og: det kan få konsekvenser for både rettssikkerheten og for tilliten til domstolene.
I alvorlige saker kan dessuten lang saksbehandlingstid føre til at domfelte gis strafferabatt.
– Personer som har begått alvorlig kriminalitet kan få lavere straff fordi det går veldig lang tid før saken kommer opp. Og for ofrene settes jo livet på vent i slike situasjoner. Det er faktisk grunnlovsbestemt at saker skal ferdigstilles innen rimelig tid, sier Bentsen.
Med støtte fra Forskningsrådets FRIPRO-ordning for banebrytende forskning, leder han prosjektet Reforming for efficiency? Examining case processing times in the Norwegian District Courts.
Bedre kunnskapsgrunnlag for effektiv, god saksbehandling
Målet med prosjektet er å få bedre kunnskap om hva som påvirker saksbehandlingstiden, og dermed gi et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan domstolene kan håndtere sakene både effektivt og med god kvalitet.
I en undersøkelse fra 2019 påpekte Riksrevisjonen at «en vesentlig andel» av norske domstoler ikke nådde målene om saksbehandlingstid. Undersøkelsen viste at 20 tingretter ikke nådde Stortingets mål på tre måneder for meddomsrettssaker i 2018, og at 17 tingretter ikke nådde målet på seks måneder for tvistesaker.
– I Den europeiske menneskerettighetsdomstolen handler mange saker om at saker har tatt for lang tid. I Norge ligger vi bedre an, men Stortinget har satt frister for hvor lang tid en sak i gjennomsnitt skal ta i Norge. I 2019 kom Riksrevisjonen med en rapport som viser at mange tingretter bryter frister, sier Bentsen.
Han har med seg NORCE-kollegene Jon Kåre Skiple, Leif Jarle Gressgård og Junyong You. Professorene Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo og Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen er også med i prosjektet.
Enorme datamengder– maskinlæring kan forutsi saksbehandlingstid
Prosjektet skal bruke data fra domstolenes interne database over tingrettsdommer de siste ti årene. Det dreier seg om rundt 30 000 saker i året.
– Det er vanvittige mengder data. Vi skal ikke behandle alt manuelt, men samarbeide med TRUST – Norsk senter for pålitelig KI, som skal hjelpe til med datainnsamling og analyser, sier Bentsen.
Forskerne skal både se på forhold ved den enkelte sak og på mer overordnede forhold. På saksnivå skal de undersøke hva som påvirker hvor lang tid en sak tar i tingretten. I tillegg skal de se på hvordan domstolsreformen i 2021 har påvirket saksbehandlingstiden.
En del av prosjektet handler også om å bruke maskinlæring til å forutsi saksbehandlingstid. Dette arbeidet skal seniorforsker Junyong You bidra til.
Samtidig skal Bentsen og kollegene gjennomføre intervjuer med dommere og andre aktører for å forstå mekanismene, særlig i forbindelse med domstolsreformen.
– Vi vet ikke så mye om tingrettene, fordi det aldri før har vært systematisert data på denne måten i det omfanget vi skal gjøre nå, sier Bentsen.
Finne en balanse mellom effektivitet og kvalitet
Domstolsreformen i 2021 reduserte antall tingretter fra 63 til 28. Reformen skulle blant annet bidra til mer robuste fagmiljøer og mer effektiv ressursbruk.
I gjennomsnitt gikk saksbehandlingstiden til tingrettene ned i perioden 2020-2023. Den gikk også ned i enkelte sammenslåtte domstoler, for eksempel i Nord-Troms og Senja tingrett. Samtidig viser internasjonal forskning at større domstoler ikke alltid er ensbetydende med økt effektivitet eller raskere saksbehandling. Det er også vanskelig å isolere effekten av selve reformen fra andre endringer som skjedde samtidig, påpeker Bentsen og kollegene Jon Kåre Skiple og Gunnar Grendstad i en kronikk i nisjemediet Rett24.
– I store deler av perioden med nedgang var det også korona-pandemi, noe som kan ha bidratt til at færre konflikter ble brakt inn for domstolene. Nå ser vi at saksmengdene går opp igjen. Andelen sivile saker går også oppover igjen, legger Bentsen til.
Forskerne skal også undersøke hvordan store saker kan påvirke behandlingstiden i andre saker. Når omfattende saker kommer inn, kan de legge beslag på store ressurser i domstolene. Det kan få konsekvenser for hvor raskt andre saker blir behandlet.
– I tillegg skal vi se på hvordan medieoppmerksomhet kan påvirke tidsbruken. Store saker med offentlig søkelys kan kreve mer praktisk håndtering, og domstolene kan oppleve behov for ekstra grundig behandling når mange følger med, sier Bentsen.
Spørsmålet om saksbehandlingstid handler derfor ikke bare om å få sakene raskere gjennom systemet. Det handler også om å finne en balanse mellom effektivitet og kvalitet.
Dette er også en aktuell diskusjon i lagmannsrettene. Regjeringen har nylig bestemt seg for å skrinlegge en 35 år gammel målsetting om ankedom etter maksimalt tre måneder. I stedet er fristen justert til fem måneder.
– Rettsvesenet brukes mer enn før. Det har vært urealistisk for lagmannsrettene å opprettholde tremånedersfristen. Dette kan ses på som en erkjennelse fra politikerne av at mange saker er kompliserte og tar tid, og at man trenger mer tid til å sørge for god kvalitet på rettsprosessen, sier Bentsen.
