NORCE takker for muligheten til å komme med innspill til arbeidet med ny stortingsmelding om norsk romvirksomhet. NORCE er et uavhengig forskningsinstitutt med sterke og internasjonalt anerkjente fagmiljøer innen romrelatert forskning. Instituttet arbeider tett med offentlig forvaltning og internasjonale partnere for å utvikle kunnskap som understøtter bærekraftig, sikker og samfunnsnyttig romvirksomhet.
1. Innledning
Romvirksomhet har de siste årene fått en vesentlig økt betydning for statens evne til å ivareta grunnleggende samfunnsfunksjoner, nasjonal sikkerhet og suverenitet. Avhengigheten av rombasert infrastruktur er i dag så stor at bortfall eller degradering av disse ressursene vil kunne få omfattende konsekvenser for både sivile og militære funksjoner.
Grunnleggende nasjonale funksjoner i romdomenet forutsetter derfor mer enn tilgang til satellitter og tjenester. De forutsetter også nasjonal kompetanse til å forstå, overvåke og beskytte ressursene som disse funksjonene bygger på. Uten egen operativ og analytisk kompetanse innen romsituasjonsforståelse vil statens evne til å ivareta samfunnskritiske behov, beredskap og sikkerhet i praksis være avhengig av eksterne aktører. Nasjonal kompetanseoppbygging må derfor ses som en integrert del av nasjonal romkapasitet.
I arbeidet med kartlegging av grunnleggende nasjonale funksjoner (GNF’er) i den samlede statlige forvaltningen er romdomenet tydelig identifisert som kritisk. Følgende fire GNF’er er identifisert i romdomenet: jordobservasjon, Posisjon–Navigasjon–Tidsangivelse (PNT), kommunikasjon og situasjonsforståelse i rommet. De tre første er direkte avhengige av fungerende rombaserte ressurser. Den fjerde – situasjonsforståelse i rommet – handler om å beskytte disse ressursene og sikre statens evne til å forstå, forutse og håndtere trusler i romdomenet.
Dette innspillet tar utgangspunkt i at situasjonsforståelse i rommet allerede er definert som en GNF, og argumenterer for at romtrafikkovervåkning (Space Surveillance and Tracking, SST) bør prioriteres som en kritisk nasjonal kapasitet i arbeidet med den kommende rommeldingen.
2. SST som kritisk nasjonal kapasitet
Situasjonsforståelse i rommet omfatter blant annet romtrafikkovervåkning, romvær og nær‑jord‑objekter. Av disse er SST den mest operative og tidskritiske funksjonen for vern av rombasert infrastruktur i lav jordbane.
Romressurser er kostbare, teknologisk komplekse og vanskelige å erstatte. Satellitter beveger seg med hastigheter på flere kilometer per sekund, og sammenstøt med selv små partikler kan føre til alvorlige skader eller totalt bortfall av funksjon. Slike hendelser kan i tillegg gi opphav til nye fragmenter og økt kollisjonsrisiko. Uten effektiv SST øker risikoen for kaskadekollisjoner som kan gjøre lave jordbaner utilgjengelige for menneskelig bruk i overskuelig fremtid.
For å redusere denne risikoen, er det avgjørende med kontinuerlig overvåkning av objekter i bane, presise baneestimater og beslutningsstøtte for kollisjonsvarsling og unnamanøvere. Tilgang til slike data og tjenester må være pålitelig og forutsigbar, og den kan ikke baseres på utenlandske eller kommersielle aktører alene.
Det kan anføres at Norge allerede har tilgang til SST‑informasjon gjennom militære kapasiteter og etterretningssamarbeid med allierte. Slike kapasiteter er viktige og nødvendige for forsvarsformål, men dekker ikke behovet for sivil forvaltning av rombaserte grunnleggende nasjonale funksjoner. Militære og etterretningsbaserte SST‑kapasiteter er formålsstyrte, sikkerhetsgradert og prioritert mot militære behov. Ivaretakelse av sivile GNF’er krever derimot kontinuerlig, sektorovergripende og tilgjengelig romsituasjonsforståelse, også i normal‑ og fredstid.
En sivil SST‑kapasitet under nasjonal kontroll må derfor ses som et nødvendig supplement til militære kapasiteter. Samtidig vil etablering av egen SST‑kapasitet gi grunnlag for langsiktig nasjonal kompetanseoppbygging innen sensorteknologi, baneanalyse, dataintegrasjon og operativ beslutningsstøtte – kompetanse som er strategisk og vanskelig å etablere uten tilgang til egne operative systemer.
3. Høye breddegrader og europeisk kontekst
En svært stor andel av objektene i lav jordbane – anslagsvis rundt 90 prosent – beveger seg i baner med høy inklinasjon. Disse objektene observeres i dag relativt sjeldent fra sensorer på lavere breddegrader, ofte kun én til to ganger per døgn, noe som begrenser oppdateringsfrekvens og presisjon i baneestimatene.
Sensorer plassert på høye breddegrader muliggjør langt hyppigere observasjoner av denne dominerende delen av romobjektpopulasjonen, og gir dermed vesentlig bedre romsituasjonsforståelse. Analyser gjennomført i regi av ESA har vist at breddegrader rundt 70° er særlig gunstige for å oppnå effektiv dekning av den samlede populasjonen av romobjekter.
EU bygger i dag opp EUSST for å redusere avhengigheten av amerikanske kapasiteter innen romtrafikkovervåkning. Samtidig mangler EUSST sensorer på høye breddegrader, noe som medfører begrenset observasjonsfrekvens for baner med høy inklinasjon. Norge er ikke medlem av EU og har derfor i dag ikke full tilgang til EUSST, men befinner seg geografisk nettopp der Europa selv mangler kapasitet.
Dette representerer både en strategisk utfordring og en mulighet. En norsk SST‑kapasitet på høye breddegrader kan dekke et behov EU i begrenset grad kan løse på annet vis, samtidig som den kan fungere som en konstruktiv inngang for norsk tilknytning til europeiske romsikkerhetsinitiativ.
4. Nordisk samarbeid, Andøya og næringspotensial
Etablering av SST‑kapasitet på høye breddegrader åpner for nordisk samarbeid som kan kombinere nasjonal kontroll med deling av situasjonsforståelse mellom nære allierte. Slike samarbeidsmodeller utredes allerede, blant annet gjennom det NORCE‑initierte initiativet NOSTRA, og illustrerer både teknisk gjennomførbarhet og strategisk relevans uten å binde valg av konkrete løsninger på et tidlig stadium.
For Norge vil en nasjonal SST‑kapasitet også støtte sikker og forutsigbar oppskytningsvirksomhet fra Andøya, og den vil bidra til trygg drift av norske og allierte satellitter i lave jordbaner. Samtidig representerer SST‑relaterte tjenester et voksende internasjonalt marked, og gir grunnlag for utvikling av spesialiserte tjenester innen kollisjonsvarsling og unnamanøvre, med potensial for verdiskaping og kompetansearbeidsplasser i nord.
5. Våre anbefalinger
På denne bakgrunn foreslår NORCE at arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om norsk romvirksomhet:
- Prioriterer romtrafikkovervåkning (SST) som en kritisk nasjonal kapasitet, nødvendig for å beskytte rombaserte grunnleggende nasjonale funksjoner.
- Legger til rette for etablering av en sivil SST‑kapasitet under norsk kontroll, med særlig vekt på sensorer og analysekapasitet på høye breddegrader.
- Ser nasjonal kompetanseoppbygging som en integrert del av SST‑kapasiteten, og som en forutsetning for reell nasjonal kontroll.
- Tilrettelegger for nordisk og alliert samarbeid om SST, i tråd med norske sikkerhets‑ og næringspolitiske interesser.
- Knytter SST tydelig til trygg og bærekraftig romaktivitet i Norge, herunder oppskytningskapasiteten på Andøya.
En slik tilnærming vil styrke Norges evne til å omsette identifiserte grunnleggende nasjonale funksjoner i romdomenet til faktisk operativ evne, og dette vil sikre et langsiktig og bærekraftig handlingsrom i et stadig mer komplekst rommiljø.
