Distriktsvennlig barnehagelærerutdanning
Et økt behov for, og en nasjonal satsing, på å utvikle desentraliserte og fleksible utdanninger er bakgrunnen for opprettelsen av distriktsvennlig barnehagelærerutdanning (DBLU) ved Universitetet i Agder. Dette er en desentralisert ordning over fire år, som består delvis av samlinger på universitetet, delvis av fysiske samlinger i tre regioner i Agder med zoom-forelesning, og delvis med zoom-forelesning der studentene følger undervisningen individuelt. På grunn av få fysiske møtepunkter mellom ansatte ved UiA og studentene, ble det opprettet en koordinator-ordning der hver region har en ansatt koordinator med bakgrunn fra barnehage som følger opp tilrettelegging av fysisk samling for studentene med zoom-overføring fra faglærer, og som er et bindeledd mellom UiA og studentene.
Dette prosjektet presenterer en evaluering av denne koordinator-ordningen, og det er gjennomført intervjuer med 10 informanter totalt med representanter fra lærerutdannings-administrasjon, faglærere og studenter. Evalueringen viser at koordinatorene har en viktig rolle som bindeledd og tilrettelegger, da de bidrar med mye praktisk og sørger for en god informasjonsflyt. De har også en funksjon som bidragsyter faglig og i undervisning, både ved at de kommer med relevante refleksjoner og caser fra barnehagehverdagen, og ved at de støtter opp om gruppearbeid og tydeliggjør fagstoff for studentene. I tillegg har de også en viktig funksjon i å støtte opp om studenters psykososiale læringsmiljø, og ved at de støtter og motiverer studentene.
Noe av det som påpekes som suksessfaktorer for at ordningen fungerer godt er samarbeid og kommunikasjon, og spesielt fremheves et erfaringsdokument koordinatorene fyller ut etter samling som et nyttig redskap i samarbeidsprosesser. Studentene får gevinster ved ordningen ved at de får en positiv relasjon til en koordinator, en person som gir sammenheng og helhet i utdanningen for dem og skaper en viss forutsigbarhet i en ellers fragmentert ordning. For de ansatte gir det også gevinster, da det oppleves positivt å vite at studentene blir fulgt opp, og det gir en mulighet for fysisk tilstedeværelse fra UiA sin side, med mulighet for tett oppfølging.
Det er enkelte utfordringer knyttet til rollen, for eksempel nok tid og ressurser til samarbeid, og uklarheter rundt rollen som koordinator. På grunn av denne uklarheten og usikkerheten har kanskje ikke potensialet i å ha en koordinator med kompetanse fra barnehage blitt utnyttet fullt ut, da det generelt gis uttrykk for at de kunne bidratt enda mer med sin kompetanse overfor studentene. Dette ville krevd mer samarbeid mellom koordinatorer og faglærere i planleggingsfasen, noe som også fordrer at det er strukturer og ressurser som støtter opp om et slikt samarbeid. En hovedkonklusjon i rapporten er at ordningen med koordinator i DBLU, slik den er organisert med samlinger uten faglærere, er avgjørende for å få til et godt desentralisert studietilbud og en god oppfølging av studentene.
