Skal styrke flomberedskapen i Årdal og andre norske kommuner

Dessverre, kan man alltids innvende. Det ideelle hadde jo vært om det var nettopp slik. Altså at kommunen, nødetatene og alle andre involverte bare kunne peke på beredskapsplanen og si: sånn gjør vi det. Og så forløper samarbeidet knirkefritt, og alle relasjoner preges av den samme forståelsen.

– I håndteringen av en krisesituasjon er det typisk at beredskapsplaner ikke alltid vil fungere optimalt, så man må opparbeide det jeg kaller mer dynamisk kompetanse i tillegg. Hver hendelse er unik i sin karakter. Den trigger sine egne utfordringer, og disse er spesifikke. Da trenger kommuner et repertoar av analyser som er dynamiske. De trenger nye verktøy for å skape mer motstandsdyktige lokalsamfunn, sier Høyland.

NORCE-forsker Høyland har doktorgrad innen risikostyring og samfunnssikkerhet. Derfor er det ingen overraskelse at nettopp han leder den norske delen av Horisont EU-prosjektet AWARENESS.

Dette prosjektet fokuserer på hvordan motstandsdyktigheten kan økes mot flom som truer infrastruktur, liv og helse. Den flomutsatte kommunen Årdal i Vestland er norsk eksempelstudie i prosjektet. Norsk Folkehjelps lokallag i Årdal er også en del av prosjektet.

Målet er at kommunen skal treffe de rette beslutningene når flommer rammer i årene fremover. Da handler det om å beskytte infrastruktur, og ikke minst minimere risikoen for skader og tap av menneskeliv.

Nye metoder og ny innsikt for beste praksis

– Det unike med prosjektet ligger dels i at vi lager en pilot som viser hvordan dynamiske ROS-analyser og en digital tvilling kan styrke flomberedskapen i Årdal.

Samtidig utforsker vi samhandlingen mellom alle involverte aktører, som kommunen, nødetatene, frivillige, næringslivet, myndighetene, befolkningen.

– Det handler om hvordan de forholder seg til hverandre, og hvordan de planlegger og utfører oppgavene sine i krise. Vi vil utvikle nye metoder og gi ny innsikt for beste praksis som kan være overførbart til andre regioner og land i Europa, sier Høyland.

Årdal har vært rammet av en rekke flommer de senere årene. I 2024 sørget ekstremværet «Jakob» for oversvømmelser og skred i både Årdal og andre kommuner i Vestland.

Årdal ligger dessuten i et område med forhøyet risiko ved ekstremværhendelser, der både befolkningen, bygg og annen infrastruktur er sårbare.

– Vi er tydelige på at kommunen må ha verktøy som er nyttige for dem, slik at man samarbeider godt med alle involverte i en krise, sier Høyland.

Målet er å lage en digital løsning som kommunen skal bruke, altså et verktøy. Dette kan eksempelvis være en app, opplyser Høyland.

Forskere innen både klima, miljø, samfunn og teknologi

I NORCE er forskere fra områdene klima, miljø, samfunn og teknologi involvert i prosjektet.

Denne tverrfagligheten passer godt inn i NORCEs strategiske satsing på forskning innen forsvar, samfunnssikkerhet og beredskap.

Høyland sier at dialog med Årdal kommune vil være en viktig del av prosjektet framover, slik at forskerne kan kartlegge behovene kommunen har i en flomsituasjon.

– Vi skal gjøre intervjuer, dokumentanalyse, rett og slett kartlegge deres konkrete utfordringer ved flom, hva som er sårbarhet for innbyggere, industri, infrastruktur, sier han.

Høyland understreker at gode planer og det å trene på ekstreme scenarier langt på vei gir gode forutsetninger for å håndtere kriser. Men han sier også at dette ikke er nok alene for best mulig utfall.

– Den relasjonelle samhandlingen mellom alle dem som er involvert i krisen har avgjørende betydning, og det er nettopp dette vi forsker på i dette prosjektet, sier han.

– I det store perspektivet bygger vi rett og slett menneskelige kapasiteter, kompetanse og verktøy. Det er snakk om dynamiske løsninger for å håndtere en risikosituasjon, som man kan sette inn i planlegging og håndtering av ekstreme naturhendelser, i dette tilfellet flommer, sier Høyland.

Den franske institusjonen Aerospace Valley leder hele AWARENESS-prosjektet, som både ser på styrkingen av beredskapen ved flommer og ved skogbranner.

I likhet med Norge kjører Italia og Polen flompiloter, mens Frankrike og Spania fokuserer på skogbrann.

– Skogbranner er mer relevant lenger sør i Europa, men vi ser også tilfeller av det lenger nord. Jeg tror det vil være mye å lære av de ulike casene i prosjektet, selv om de er ganske forskjellige, sier Høyland.