Havet kan hjelpe oss å redde kloden

Negativ utslippsteknologi (NETs) har allerede blitt undersøkt i flere år med tanke på potensiale og risiko. Frem til nå har imidlertid fokuset stort sett vært på landbaserte metoder. Havet har stor kapasitet både til å ta opp karbon og lagre karbon, men kunnskapen om teknologi for å kunne lagre karbon i havet er fortsatt begrenset.

I prosjektet OceanNETs skal forskere fra seks land tette disse kunnskapshullene.

NORCE og Bjerknessenteret deltar i prosjektet, som koordineres av det tyske forskningsinstituttet GEOMAR. EU finansierer prosjektet med til sammen 7,2 millioner euro de neste fire årene som en del av Horizon2020-programmet.

Forskerne skal undersøke om havbasert NETs kan ha en essensiell og bærekraftig rolle for å nå 1,5-gradermålet.

I 2015 ble det internasjonale samfunnet gjennom Paris-avtalen enige om å begrense den globale oppvarmingen til to grader eller mindre innen 2100. Og i 2018 publiserte klimapanelet (IPCC) en rapport som viser klare fordeler med å begrense den globale oppvarmingen til bare 1,5 grader. Noen av fordelene er mindre tap av biologisk mangfold, færre ekstreme værhendelser og mindre havnivåstigning.

Modellberegninger brukt av IPCC viser dessuten at 1,5-gradersmålet fremdeles er oppnåelig. Men da kreves det også at vi tar i bruk teknologi som fjerner CO2 fra atmosfæren. Dersom vi fjerner mer CO2 enn vi slipper ut i luften, har vi negative utslipp.

Forskere fra NORCE Klima og Bjerknessenteret skal gjennomføre jordsystem-modellering for å forstå potensialet og virkninger av havbasert teknologiutvikling for negative utslipp.

- Vi vil bidra til å identifisere hvor mye karbon havet kan ta opp, både fysisk og kjemisk. Samtidig må vi identifisere fordeler og risiko ved ulike teknologiløsninger i havet. Vårt arbeid i prosjektet inkluderer å forsterke kapasiteten i klimamodellen NorESM2, slik at vi også kan simulere de ulike teknologiløsningene, sier Jörg Schwinger, forsker i NORCE og Bjerknessenteret.

En klimamodell, eller jordsystemmodell, fungerer som et laboratorium, der man kan gjennomføre ulike eksperimenter i jordsystemet. Gjennom modellsimuleringer får man tilbakemeldinger på hvordan jordsystemet reagerer, for eksempel endringer ved havforsuring.

- Vi vil til slutt simulere havbaserte NETs for å se hvor mye disse teknologiene kan bidra til å nå målene i Parisavtalen, forteller Schwinger.

Folkelig aksept

I tillegg skal samfunnsforskere fra NORCE undersøke hva folk mener om ulike havbaserte NETs, og hva de assosierer med å bruke havet på denne måten.

Fokuset er ikke bare på den vitenskapelige evalueringen av disse teknologiene, men også på deres innvirkning på politikk, økonomi og samfunn.