Molekylær økologi og paleogenomikk - MEP
Forskningsleder Molekylær økologi
- Bergen
aula@norceresearch.no
+47 56 10 74 24
Miljø-DNA/eDNA
Vi forsker på alt fra havvindparker til plastpartiker
Fisk, bunndyr, alger – alle levende organismer i vannet – etterlater spor av DNA. Hvis vi undersøker en vannprøve, finner vi spor av DNA fra fisk først og fremst fra slim og avføring. DNA-et kan også komme fra egg, melke, rogn, fra biter av hele dyr, tang og tare, eller fra hele organismer som encellede alger eller bakterier. DNA fra levende organismer finnes overalt i naturen og kalles med en fellesbetegnelse miljø-DNA (eDNA – fra engelsk 'environmental DNA'). Miljø-DNA er et relativt nytt, og svært nyttig, redskap innen miljøforskning.
Vi har gjort baselinjeundersøkelser i forbindelse med mulig fremtidig dyphavsmineralutvinning overvåket påvirkninger fra havvinds-installasjoner, akvakultur og olje- og gassutvinning - fisk, bunndyr og andre levende organismer blir påvirket av ulike faktorer. Vi har også kartlagt fiske- og humanpatogene organismer og mikroorganismer knyttet til plastpartikler. Samtidig benytter vi miljø-DNA for å spore laksefisker i ferskvann og for å studere tidligere tiders biologisk mangfold, og den biologiske karbonpumpen (se mer om dette under aDNA).
Kontaktperson
Aud Larsen
Forskerne våre har blant annet undersøkt eDNA-prøver fra vannet rundt havvindparken Hywind Scotland som ligger utenfor byen Peterhead på den skotske østkyst.
Undersøker hvordan artsmangfoldet påvirkes av endringer
Ved å studere miljø- DNA fra vann-, sediment og jordprøver kan man beskrive artsmangfoldet i naturen og undersøke om det har forandret seg over tid eller som resultat av endrete miljøforhold. Man kan også identifisere helt spesifikke organismer - om de er synlige eller usynlige for det blotte øyet, og om de er ønskede eller uønskede i det aktuelle området. NORCE Klima og miljø anvender og videreutvikler bruken av miljø-DNA for å beskrive artssammensetning i ulike akvatiske miljøer. Metodikken kan brukes både kvalitativt (metastrek-koding) og kvantitativt (q-PCR, ddPCR, metagenomikk, metatranskriptomikk), og ofte i kombinasjon med morfologisk taksonomi og/eller flow cytometry for best mulig beskrivelse av artsmangfoldet i havet og på havbunnen.
