– Fangstredskaper som vanligvis brukes for å undersøke fiskebestander, kan være vanskelig å bruke tett opptil turbiner og ankerkjettinger i havvindparker. Prøver av miljø-DNA - som kun krever vannhentere som fires ned i sjøen - er et lite gjennombrudd for oss, sier forsker Jon Thomassen Hestetun i NORCE.
Hestetun leder forskningen sammen med kollega Thomas Dahlgren. Metoden de nå har brukt, er en videreutvikling av en metode som ble testet i havvindparken Hywind Scotland i 2021.
Ved å analysere miljø-DNA fant forskerne den gang DNA fra 26 ulike arter, med ulik fordeling på 10 og 50 meters dyp både inne i vindparken og i området rundt.
– Her brukte vi en genetisk markør for fisk, som heter MiFish, på filtrert vann fra rundt havvindturbinene, sier Hestetun.
Forskerne har nylig avsluttet et 14 dagers tokt med prøvetaking ved Hywind Tampen. Denne gangen tok Hestetun og kollegene flere vannprøver i flere omganger for å validere metoden.
– Vi ville undersøke om mønstrene vi ser i artssammensetningen er stabile over tid, derfor tilbrakte vi to uker i området ved vindparken. Dette i seg selv er et aldri så lite gjennombrudd innen forskning på hvordan havvindparker påvirker fiskene og livet i havet, forteller Hestetun.
Hywind Tampen er under bygging, og prosjektet fokuserer derfor kun på de vindturbinene som allerede finnes i parken.
Hywind Tampen ligger om lag 140 kilometer fra nærmeste land og skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen med elektrisk kraft.