Fiskene trives rundt ny havvindpark i Skottland

Bygger man ut havvindparker, er det viktig å ha god kunnskap om konsekvensene for miljøet, fiskene og det biologiske mangfoldet i havet. Noen av lokasjonene til de nye havvindparkene i Norge kan være leveområder for et rikt mangfold av fisk. Derfor er det viktig å forstå hvordan dette påvirkes av de store installasjonene før man begynner å forankre vindturbinene dypt på havets bunn.

I et nytt prosjekt ledet av seniorforsker Thomas Dahlgren i NORCE har forskere undersøkt prøver fra vannet rundt havvindparken Hywind Scotland som ligger utenfor byen Peterhead på den skotske østkyst.

I studien har de brukt DNA-strekkoding – også kalt DNA-barcoding – til å analysere eDNA til fisk gjennom vannprøver. eDNA er genetisk materiale tatt fra miljøet i vannprøver. Fisk etterlater spor av DNA i vannet gjennom først og fremst slim og avføring. I tillegg kan egg, melke og rogn også bidra til eDNA. Forskerne tok vannprøver på 1 liter på fem ulike lokaliteter i havvindparken og fem lokaliteter 10 kilometer vekk fra parken for å teste om det var forskjell.

- Makrellbestanden var like stor i områdene rundt havvindparken sammenliknet med det undersøkte området utenfor havvindparken. Men for sild og brisling var bestanden høyere i området der vindturbinene hadde blitt installert, sier Thomas Dahlgren og tilføyer:

- Det er notorisk vanskelig å overvåke bestanden av slike fiskearter rundt havvindparker. Derfor er det også veldig sparsomt med data fra andre studier innen dette område, og derfor er dette interessante funn, forteller Dahlgren.

Fant DNA fra 26 arter

Vannprøvene ble tatt på to dybder. Den ene 10 meter under havoverflaten og den andre på 50 meters dybde. I disse prøvene ble det foruten et artsspesifikt verktøy for sild og makrell også brukt et universelt verktøy for fisk, som heter MiFish. Gjennom primeren kan forskerne finne DNA hos fisk, som inneholder nok informasjon til å identifisere dem ned til familie, slekt eller artsnivå.

- Totalt fant vi 26 ulike fiskearter i prøvene fra havvindparken og kontrollområdet 10 kilometer vekk. Makrell, brisling, sild, hyse, skjeggtorsk og rødtunge var de vi fant flest av, og det var ikke stor forskjell på de undersøkte områdene.

Prøvene fra MiFish avslørte også at forekomsten av såkalt pelagiske fisk, dvs. fisk som lever i vann som ikke er nær kyst, strand eller havbunn, var større på 10 meters dybde sammenliknet med demersale fisk, som lever eller finnes ved bunnen.

- Forekomsten av makrell var, ikke overraskende, høyere på 10 meters dybde sammenliknet med 50 meter, mens for brisling og sild var forekomsten høy både på 10 og 50 meters dybde. Forekomsten av DNA fra demersale fisk var da høyere på 50 meter dybde – både på teststedene i havvindparken og utenfor parken.

Behov for mere forskning på pelagiske fisk

Dahlgren understreker at vi trenger mer forskning på dette området. Prøvene fra Hywind Scotland er for eksempel bare tatt på en dag.

- Når man skal forske mere på dette, bør en ta prøver flere dager, på natten og på forskjellige årstider. Dette vil bety at resultatene vil få større statistisk sikkerhet. Samtidig er det fortsatt arter som ikke blir detektert ved hjelp av eDNA-analyse og derfor bør metoden videreutvikles.

Et søk i vitenskapelige databaser på ”offshore wind” og ”environment” viser at det er gjort 2.024 studier på hvordan havvindparker påvirker miljøet. Ut av de 2.024 papers handler de fleste om fisk, men bare fem studier handler om pelagiske fisk som for eksempel sild og makrell.

Dette henger sammen med at det er vanskelig å undersøke pelagiske fisk rundt havvindparker, fordi det ikke er lov å tråle vannet der den pelagiske fisken befinner seg.

- Så det er et behov for å gjøre mere forskning på pelagiske fisk rundt havvindparker. Med denne eDNA-studien har vi vist hva det er mulig å gjøre med denne metoden, og med metabarcoding kan vi også se hvordan økosystemet har forandret seg, forteller Dahlgren.

Thomas Dahlgren og forskere i NORCE har fortsatt projekt på HyWind Scottland som går på å analysere eDNA i sedimentene for å følge hvordan bunnsamfunnet på havet eventuelt blir påvirket.

Florerende fiskefauna rundt havvindparker

En stor gjennomgang av forskning på miljø og havvindparker viser at det biologiske mangfoldet øker og at fiskelivet florerer runde de store installasjonene.

- Mange har kanskje sett naturdokumentarer der skipsvrak tiltrekker mange fisk og planter. Det samme skjer faktisk med havvindparker, viser internasjonale studier på området.

En metaanalyse av 96 studier viser at fiskebestanden generelt er høyere rundt havvindparker og at bestanden er signifikant høyere for demersale fisk, som lever eller finnes ved havbunnen. Samme effekt finner man ikke hos pelagiske fiskearter, men torsk, seler og nise blir tiltrukket av havvindparker, viser gjennomgangen av studier på feltet.

Men er det sunt for fisk å leve rundt havvindparker?

- Det er ikke forskningslitteratur som viser det motsatte – at det er usunt. Derimot er det en del litteratur som viser at fisk trives rundt havvindparker, forklarer Dahlgren.

Trenger utførlige studier før utbygging på norsk sokkel

Før de startet utbyggingen av Hywind Scotland, ble det gjort noen undersøkelser av konsekvensene for miljøet, men ikke så mye på fisk. I forbindelse med de kommende utbyggingene av havvindparkene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i Norge, har myndighetene ikke gjort det klart hvor mye det skal forskes på miljøet i forkant.

- I den innledende fasen mener vi ikke det er nødvendig med feltstudier av konsekvensene for miljø og fisk. Men når detaljplanen for anlegningen av parkene kommer, bør det gjøres utførlige feltstudier av basislinjen i miljøet for å se effektene av installasjonene av havvindparkene og for å unngå skader på særlige følsomme habitater.

NORCE har på oppdrag av Vårgrønn og sammen med Menon skrevet en rapport om havvind og sameksistens med fiskelivet ved Sørlige Nordsjø II der en av de kommende havvindparker skal plasseres. Rapporten blir snart offentligjort.

Studien av fiskebestandene rundt Hywind Scotland har skjedd på oppdrag av Equinor.