Et viktig tiltak for å redusere klimaavtrykket i Norge innen 2030 blir derfor å utnytte disse industrielle sidestrømmene best mulig.
I dag kaster næringsliv og forbrukere mer enn 450 000 tonn mat årlig. Vi snakker delvis om fullt spiselig mat som kastes. Mye på grunn av dette kalles derfor dagens lineære økonomi gjerne for «bruk og kast»-økonomien. Den er dyr, og dårlig for klimaet.
For å produsere all maten som kastes, har det gått med langt over 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter. I tillegg har det kostet over 20 milliarder kroner, sannsynligvis mye mer, å produsere all maten som kastes.
Krever innovasjon og etablering av nye forretningsmodeller
I en sirkulær økonomi, vil man derimot utnytte og gjenbruke ressurser i større grad. Det krever innovasjon og etablering av nye forretningsmodeller. Det kan skape nye arbeidsplasser og øke verdiskapning. Samtidig vil en bedre ressursutnyttelse kunne redusere behov for videre matproduksjon. Vi trenger da mindre gjødsel og vann, og mindre transport, som kan gi positive effekter på biologiske mangfold og miljø.
Vi venter en nedgang i petroleumsnæringen. Konsekvensene av dette kjenner ingen full og helt i dag, men den vil kreve omstilling til nye og mer bærekraftige verdikjeder. Imidlertid kan en slik endring være utfordrende når regionen er sterkt avhengig av oljeindustrien. Her er ordrebøkene fulle og arbeidsledigheten er lav, men vi vet at viljen til grønn omstilling er der.
Derfor er det nå viktigere enn noen gang å mobilisere regionen rundt fremtidens muligheter. Både sirkulærøkonomi og bærekraft har fått en sterk forankring i regionen, og det er tydelig at næringslivet har økende interesse innenfor dette ved å søke ny kompetanse, nye samarbeidspartnere - og nye veier for å bruke ressursene i deres produksjonssystem.
Biosirkel er en storsatsing innen sirkulær bioøkonomi. Dette kapasitetsløftet, som ledes av NORCE, er forankret i nasjonale og regionale, politiske mål om regional, grønn omstilling og utvikling innen sirkulær bioøkonomi.
Tradisjonelt jordbruk, skogbruk og havbruk har en stor rolle i den moderne bioøkonomien. Biosirkel har et budsjett på over 40 millioner , og inkluderer samarbeidspartnerne Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger, samt et bredt spekter av næringslivspartnere og klynger.
De nye sirkulære bionæringene - og bærekraftig økonomi
Vi ser at det dukker opp nye nisjer innenfor bio-næringer, da særlig innenfor sirkulære muligheter. Disse mulighetene oppstår på grunn av ny teknologi, fremveksten av nye verdikjeder og utviklingen av innovative prosesser og produkter.
De nye bransjene er små i skala sammenlignet med de som er mer tradisjonelt forbundet med bio-næringer, som akvakultur og jordbruk. Likevel er ikke nødvendigvis alle nye, men de har fått økt betydning i sammenheng med sirkulære initiativer, da de kan involvere bearbeiding av organiske og andre råstoff.
De nye sirkulære bionæringene kommer gjerne også på tvers av etablerte sektorer. For eksempel biogass kan man både se på som en renovasjonsbedrift og en energiprodusent. Regionalt ser vi en økt satsing på tang og tare, bruk av fiskeslam, bearbeiding av råstoff, og biogass produksjon.
Disse bransjene kan potensielt bidra til en mer bærekraftig økonomi, samt akselerere utviklingen av industriell symbiose. Her er det viktig å få til samarbeid på tvers av de store verdikjedene og sektorene.
Sirkulær bioøkonomi på Vestlandet: flere gjensidig avhengige faktorer
Den moderne – og gjerne sirkulære – bioøkonomien som er basert på restråstoffutnyttelse og utnyttelse av sidestrømmer vil antakelig manifestere seg i nye biobaserte næringer. I en slik kontekst er bioteknologi helt sentral til å konvertere innsatsfaktorene til nye produkter, - og i en større sammenheng, som driver for endring og omstilling.
Vi snakker da om mikrobielle eller enzymbaserte prosesser. Vi ser blant annet at det har kommet til flere nye selskapsetableringer involvert i biogass- og bioenergiproduksjon i regionen.
Industriell bioteknologi har stort verdiskapingspotensial, men krever en langsiktig satsing. Som en såkalt «muliggjørende teknologi» har den også en iboende utfordring, ved å være ny og kanskje radikal teknologi, ofte med usikre markedsutsikter.
Utfordringen for regionen blir evnen til å håndtere utfordringene, og skalere bioproduksjon opp til et industrielt nivå, samt sikre at regulatoriske flaskehalser ikke setter en stopper for mulighetene.
Fremtiden for en sirkulær bioøkonomi i Vestland og Rogaland avhenger altså av flere gjensidig avhengige faktorer: regionalt samarbeid, forsknings- og innovasjonsinnsats, reguleringer og politisk rammeverk, markedsutvikling, tilgang til riktig kompetanse og finansiering.
Biosirkel er i gang med å bygge kompetanse, både ved de to store universitetene i Stavanger og Bergen og forskningsinstituttet NORCE, men også i næringslivet, for å lykkes med å håndtere disse utfordringene.
