Kunnskapsreise og utveksling med Nederland 

EU er en sterk pådriver for sirkulær økonomi i Norge. Biosirkel vil løfte regionen ut til Europa og løfte EU inn i regionen gjennom samarbeid med ledende europeiske forskningsmiljø og relevante EU-nettverk. En av aktivitetene for å nå denne ambisjonen er å arrangere to studieturer i Biosirkels levetid.

Nederland har internasjonalt ledende forskningsmiljøer innen bioøkonomi, og blir sett på som en pionér i overgangen mot en sirkulær økonomi. I en nasjonal strategi fra 2016 satte Nederland mål om å bli 50 % sirkulær innen 2030, og 100 % sirkulær innen 2050. I 2020 ble Circularity Gap rapporten for Nederland lagt frem, og den viser at de har en sirkulærøkonomi på over 24 %.

Norge ligger bak, men har satt seg som mål å bli “eit føregangsland i utviklinga av ein grøn, sirkulær økonomi”, manifestert i Regjeringens strategi som kom i 2021. Ifølge Circularity Gap Report Norway som forelå i 2020, er norsk økonomi kun 2,4% sirkulær. Hele 97,6 % av de fornybare ressurser (biologisk materiale) og ikke-fornybare ressurser (metaller, mineraler og fossile ressurser) vi forbruker nasjonalt føres altså ikke tilbake til kretsløpet.

Med dette bakteppet var Nederland et naturlig sted å legge første studietur i Biosirkel til. Målet med studieturen var å motivere til nyskaping, kompetanseheving og nettverksbygging, i tillegg til å identifisere muligheter for samarbeid på tvers av landegrenser. Underveis fikk man utveksle sirkulære ideer, diskutere rammevilkår, se infrastruktur for pilotering, oppleve nyskaping og næringsuvikling, og til og med smake sirkulære skillingsboller.

Gjennom to dager og fire feltbesøk fikk deltakerne verdifull innsikt som er relevant for Vestlandets identifiserte barrierer for sirkulær omstilling.

Dette gikk spesielt på viktigheten av infrastruktur for skalering og kommersialisering, hvordan det sirkulære gapet kan reduseres, og hvordan styrke samarbeidet mellom forskning, utdanning og næring.

Disse besøkte vi på turen

På Wageningen Universitet fikk vi innsikt i deres brede arbeid innen mat og biobasert forskning – med eksempler fra både landbruk og avansert CO2 fermentering. Der var det også omvisning på piloteringsinfrastrukturen BioBased Product Innovation Plant, hvor forskere jobber med å utvikle prosesser for å omdanne grønne råvarer til nye, biobaserte produkter. Her har nederlandske myndigheter et nasjonalt innovasjonprogram på 850 mill. euro for å skalere lovende verdikjeder/sirkler de neste 8 årene.

På World Food Center i Ede introduserte FoodX og Food Valley oss for det nederlandske økosystemet innen matsystemer og verdikjeder i sirkulærøkonomi og bioøkonomi. Vi fikk se hvordan de styrket det internasjonale samarbeidet for et bærekraftig matsystem og fikk høre fra entreprenører om deres innovative proteinkilder ved ny utnyttelse av lokal biomasse som i blant annet gress og sjøgress, og regionalt myndighetsarbeid.

Både på Wageningen universitetet og på World Food Center viste delegasjonen frem arbeid fra Biosirkel-prosjektet og fikk også med presentasjoner fra Ragn-Sells Havbruk, Ocean Innovation Catapult, Gas2Feed, Blue Planet, Bio-Kaupanger, og en gjennomgang av prosjektet som helhet. FoodX fasiliterte en god match-making for framtidig samarbeid på ulike fagfelt og markedsområder. 

I Rotterdam ble vi tatt imot av Holland Circular Hotspot i Blue City, en ledende sirkulærøkonomisk innovasjonshub. Vi fikk innblikk i samspillet mellom aktørene, innovasjonsområder på sidestrømmer og presentasjoner fra to aktører innen biomaterialer før vi løftet blikket, og fikk innsikt i Nederlands politiske satsningsområder og rammevilkår for å utvikle mer sirkulærøkonomi.

Turen ble avsluttet med en frisk kanalreise langs havnen med vanntaxi til et besøk på Floating Farm, en flytende gård med kyr bygd på sirkulære prinsipper. Gründeren gikk gjennom alle aspektene ved produksjon, meieri, ysteri, plantedyrking, energibruk, finansiering, og hvordan overskuddsmat og næringsstoffer som ellers ville blitt kastet utnyttes i melkeproduksjon. 

Studieturen la inn besøk på ulike møteplasser som har utmerket seg i sirkulær bioøkonomi. Vi var både innom en ombygd militærkaserne i Wageningen, som nå er “World Food Center” og ombygd badeland langs elvebredden i Rotterdam, som nå er “Blue City”. Disse illustrerte hvordan strukturerte økosystem kan bidra til å stimulere til samspill og verdiskapning på tvers av verdikjeder og ressursstrømmer.

Gjennom møter med 15-20 ulike aktører over to dager og en stor faglig bredde innen bioøkonomi, ga turen en bred forståelse av bærekraftige initiativer og innovasjoner i Nederland. 17 deltakere fordelt på 8 partnere i Biosirkel deltok på reisen. Vi fikk også med oss Sogn Næring og BIR, som fasiliterer henholdsvis Bio-Kaupanger og Bio-Voss som to av fem Bio-hubber i Grøn Region Vestland samarbeidet.

Dette sa to av deltakerne

– Offentlig-privat partnerskap i Nederland viser hvordan samarbeid kan drive frem teknologisk innovasjon og bærekraftige løsninger. Norge kan stimulere til ytterligere innovasjon og bærekraftig vekst ved å implementere flere incentiver for å fremme grønn vekst og innovasjon. Samarbeid og kunnskapsutveksling mellom Norge og Nederland kan fungere som en drivkraft for en bærekraftig utvikling, sier prosjektleder i Andrea Viga Søndenå i Blue Planet AS.

Søndenå var en av deltakerne på turen i regi av Biosirkel.

Det var også forretningsutvikler Ulrikke Voltersvik Hernæs i BIR, som jobber for økt samarbeid og bærekraftig ressursutnyttelse i den sirkulære bioøkonomien. Hun mener Vestlandet trenger å knytte seg til de beste miljøene i Europa, og låne det som kan fungere i vestlandsk kontekst, for å lykkes med sirkulær bioøkonomi:

– Vi kan bare bli bedre og trenger modeller og en omforent strategi for å få det til. Europa, og spesielt Nederland, ligger langt foran oss her og vi bør relativt lett kunne implemente en del av de initativene og tiltakene de har lykkes med.

Voltersvik mener også at Norge kan lære av Nederland når det gjelder politikk, rammeverk og reguleringer.

– Nederland har i mange tiår har konkrete missions som retter seg mot sirkulær økonomi og matproduksjon, dette bør vi bli ekstremt inspirert av og evne å innføre her til lands, sier hun.