Bioteknologi driver grønn industrirevolusjon i Skottland

Fra raffineri til lavutslippsklynge

Da Petroineos i september 2024 annonserte at raffineriet skulle omgjøres til importterminal, var bakgrunnen fallende lønnsomhet og behov for store investeringer. Samtidig utløste beslutningen en omfattende mobilisering fra myndigheter og industri for å finne nye, bærekraftige løsninger.

Erfaringene herfra tyder på at omstilling fra fossilbasert industri ikke bare er mulig, men den kan også skape ny vekst. Dette var også bakteppet da en norsk delegasjon fra kapasitetsløftet Biosirkel besøkte Grangemouth tidligere i år for å se nærmere på hvordan omstillingen gjennomføres i praksis.

Hvorfor er Grangemouth så viktig? Grangemouth er et sentralt knutepunkt for både skotsk økonomi og energisikkerhet. Området huser kritisk energiinfrastruktur, fungerer som et viktig knutepunkt for logistikk og har en høyt kvalifisert arbeidsstyrke med tung industriell kompetanse. Dette gjør området spesielt godt egnet for å skalere opp ny bioproduksjon, teste og demonstrere teknologi i industriell skala og tiltrekke investorer. Samtidig satte beslutningen om å legge ned raffinerivirksomheten rundt flere hundre arbeidsplasser i fare. Omstillingen var påkrevd.

Mobiliseringen resulterte i ‘Project Willow’, en strategisk mulighetsstudie lansert av britiske og skotske myndigheter i samarbeid med Petroineos, finansiert med 1,5 millioner pund. Det er kanskje ikke tilfeldig at prosjektet fikk sitt navn fra piletreet (willow tree) som er kjent for å være tilpasningsdyktig og å kunne vokse under krevende forhold. Studien, gjennomført av konsulentselskapet EY og publisert i mars 2025, analyserte mer enn 300 teknologier og identifiserte ni konkrete industrimuligheter for området.

De ni mulighetene spenner fra plastresirkulering og biogass til avanserte biodrivstoff og hydrogenbaserte løsninger, og dekker teknologier som i stor grad er modne for oppskalering (teknologimodenhetsnivå 7 og høyere, – det vil si teknologier som er demonstrert i nesten fullskala og klare for kommersiell implementering).

Hver teknologi er systematisk vurdert med utgangspunkt i tilgjengelige råstoffressurser og markedsbehov, og det er gjort konkrete beregninger av investeringskostnader (CAPEX), driftskostnader (OPEX), verdiskaping (GVA), sysselsettingseffekter og potensielle utslippsreduksjoner. I tillegg er det skissert realistiske utviklingsløp for hvert prosjekt, inkludert milepæler som investeringsbeslutning (FID) og mulig oppstart av drift (COD). Samlet gir dette ikke bare en oversikt over hva som er teknologisk mulig, men også hva som er økonomisk og industrielt gjennomførbart. I tillegg rettes tydelige anbefalinger til myndighetene om hvordan de kan legge til rette for realisering.

Til sammen anslås de ni teknologiene å kunne skape opptil 800-1200 arbeidsplasser, bidra med opptil 1-2 milliarder pund i årlig verdiskaping, og redusere utslippene med flere millioner tonn CO₂.

Bioteknologi som nøkkel

Et interessant poeng fra Project Willow er den avgjørende rollen bioteknologi spiller i omstillingen. Flere av de identifiserte løsningene bygger på biologiske prosesser der mikroorganismer og enzymer utnyttes til å omdanne fornybare råstoff til energi og kjemikalier.

De identifiserte ABE-fermentering som en strategisk mulighet, hvor bakterier bryter ned biomasse, slik som landbruksrester eller industrielt avfall, til kjemikalier som aceton, butanol og etanol, som kan erstatte fossile råvarer i kjemisk industri. I tillegg listet de produksjon av biogass fra organisk avfall, andre generasjons bioetanol basert på skogressurser, og bærekraftig flydrivstoff (HEFA) fra avfallsoljer og biologiske råstoff.

Fellesnevneren er at løsningen kan erstatte petrokjemiske innsatsfaktorer med fornybare karbonkilder. Dermed flyttes industrien fra fossil til bio-basert og delvis sirkulær verdiskaping.

Det faglige fundamentet står støtt

Skottland har allerede et sterkt fundament for dette skiftet. Universitetene i Edinburgh, Glasgow med flere, sammen med nasjonal infrastruktur som Industrial Biotechnology Innovation Centre (IBioIC), har bygget opp en ledende posisjon innen industriell bioteknologi.

IBioIC er et nasjonalt innovasjonssenter som kobler akademia, industri og myndigheter, og arbeider for å akselerere utvikling av alt fra nye materialer til biobasert drivstoff og farmasøytiske produkter og spiller en nøkkelrolle i å gjøre biobaserte løsninger kommersielt konkurransedyktige. Gjennom fasiliteter som FLEXBio, IBioICs anlegg for oppskalering av bioprosesser, kan teknologier som er utviklet i laboratoriet testes og optimaliseres i pilotskala under forhold som ligner industriell drift.

Spiss og bred kompetanse

Disse miljøene støttes av et bredere økosystem som også inkluderer andre avanserte plattformer. Et godt eksempel på hvordan langsiktige investeringer bygger kapasitet, finner vi ved Universitetet i Edinburgh. Edinburgh Genome Foundry er en fasilitet som spesialiseres på DNA design ved bruk av en høyt automatisert og robotisert plattform. Den kostet rundt 5 millioner pund, finansiert av det britiske forskningsrådet. Halvparten skal etter sigende ha gått til noe så prosaisk som et spesialforsterket gulv, nødvendig for å tåle vekten av det avanserte robotutstyret.

I praksis betyr dette at forskere og selskaper kan designe mikroorganismer for å produsere spesifikke molekyler, teste dem raskt i automatiserte systemer, og deretter skalere produksjonen i pilotanlegg som etterligner industrielle forhold. Infrastrukturen har bidratt til å gjøre Skottland verdensledende innen syntetisk biologi.

I tillegg åpnet de National Robotarium i 2022 som er Storbritannias nasjonale senter for robotikk og kunstig intelligens, etablert som et samarbeid mellom University of Edinburgh og Heriot‑Watt University. Senteret samler forskning og industrisamarbeid innen blant annet autonome systemer og robotikk i industri og kunstig intelligens. Dette dekker kompetanser som i økende grad smelter sammen med moderne bioteknologi.

Dette økosystemet har allerede gitt opphav til en rekke selskaper og teknologier, fra bioprosesser som konverterer reststrømmer fra whiskyproduksjon til drivstoff og kjemikalier, til løsninger som bruker alger eller mikroorganismer til å produsere ingredienser til fôr, materialer og farmasøytiske produkter. Fellesnevneren er evnen til å gå raskere fra forskning til kommersiell anvendelse. Slike fasiliteter og samarbeid spiller derfor en nøkkelrolle i å redusere risiko, kortere ned utviklingsløpene og gjøre biobaserte løsninger konkurransedyktige med fossile alternativer i markedet.

Fra planer til investeringer

Omstillingen er ikke lenger bare på tegnebrettet. De britiske og skotske regjeringene støttet oppfølging av Project Willow med 225 millioner pund som skal ko-investere med privat sektor innenfor de ni prioriterte teknologiområdene.

Allerede mindre enn ett år etter lanseringen av Project Willow er flere konkrete investeringer på plass. Celtic Renewables har sikret over 20 millioner pund for videre utvikling av sin biorefineringsteknologi og støtte til oppskalering. MiAlgae har startet byggingen av et anlegg for produksjon av bærekraftige omega‑3-ingredienser fra alger, støttet med om lag 3 millioner pund i offentlig finansiering. Dette markerer et viktig skifte: fra pilotprosjekter til industriell skala.

Transformasjon krever koordinering

En avgjørende faktor bak fremdriften er etableringen av Grangemouth Future Industry Board (GFIB) – et partnerskap mellom myndigheter, industri, fagforeninger og lokalsamfunn. GFIB har ikke selv bygget nye fabrikker, men har lagt grunnlaget for omstillingen gjennom utvikling av en felles strategi (Just Transition Plan), koordinering av investeringer og politikk og kobling mellom kompetanse, industri og kapital.

Samtidig har Scottish Enterprise, deres svar på Innovasjon Norge og SIVA, hatt en sentral operativ rolle. De har fulgt opp arbeidet med å konkretisere muligheter identifisert gjennom blant annet Project Willow, arbeidet aktivt med å tiltrekke investorer og bidratt til å modne prosjekter slik at de kan realiseres i praksis. Samspillet mellom strategisk koordinering (GFIB) og operativ gjennomføring (Scottish Enterprise) har vært avgjørende for fremdriften.

Poenget er enkelt: kompleks industriell transformasjon krever koordinering. GFIB har bidratt til nettopp dette, og gjort det mulig å bevege seg fra enkeltstående initiativer til en helhetlig satsing.

Kapasitetsbyggingen understøtter også av nyere initiativ, blant annet gjennom etablering av Grangemouth Sustainable Manufacturing Campus, som skal inkludere et senter for CO₂‑utnyttelse og et pilotanlegg for bioøkonomi og nye biobaserte prosesser. Hensikten er å ta teknologier utviklet i laboratorier eller pilotprosjekter og bringe dem videre mot industriell skala on site, slik at nye produksjonsprosesser kan gå raskere fra konsept til kommersiell realisering.

I tillegg forsker Skottland sin posisjon gjennom partnerskap i European Circular Innovation Valley, et samarbeid som skal styrke utvikling av sirkulære løsninger på tvers av regioner med lignende industrielle og miljømessige utfordringer.

Et globalt signal

Effekten av Project Willow er først og fremst at den har samlet aktørene om en felles retning for hvordan Grangemouth kan utvikles til et lavutslipps industriknutepunkt. Dette har gitt økt forutsigbarhet og troverdighet, og bidratt til å tiltrekke både offentlig og privat kapital.

Grangemouth er ikke alene om å stå overfor industriell omstilling. Mange regioner globalt sliter med å kombinere klimamål med arbeidsplasser og konkurranseevne. Det som gjør dette caset spesielt, er at det viser hvordan eksisterende fossilindustri kan videreutvikles, ikke avvikles. I tillegg viser det at bioteknologi kan bli et industrielt fundament og en sentral drivkraft i fremtidens industrielle økonomi, ikke bare et forskningsfelt. Og sist, men ikke minst, at offentlig-privat samarbeid kan akselerere endring.

Historien om Grangemouth handler derfor om mer enn én industriklynge. Den illustrerer et større skifte: At overgangen fra fossil til bærekraftig industri ikke bare er nødvendig, men også gjennomførbar dersom den koordineres. Faktisk viser Grangemouth at omstilling fra fossilindustri allerede er i gang.

Hva har dette å si for Norge?

Norge har mange av de samme forutsetningene. Langs kysten er det en særlig sterk kobling mellom energi, prosessindustri og havbruk som både er kapitaltunge, eksportrettede og allerede integrert i globale verdikjeder. Som i Grangemouth ligger muligheten i å bygge videre på eksisterende industriell kompetanse og infrastruktur.

Gjennom etableringen av den nasjonale infrastrukturen Norwegian Bioprocessing and Fermentation Centre (NBioC), hvor NORCE er vertskap, bygges det nå tilsvarende kapasitet for oppskalering av bioprosesser, der forskning kan tas videre til industriell demonstrasjon. Samtidig styrkes samarbeid gjennom satsinger som Senter for forskningsdrevet innovasjon innen industriell bioteknologi (SFI-IB), som bidrar til langsiktig kompetansebygging og tettere koblinger mellom akademia og næringsliv.

Dette gir et unikt utgangspunkt for å teste og skalere løsninger der bioteknologi kan spille en nøkkelrolle, enten det gjelder utnyttelse av restråstoff fra havbruk, produksjon av nye fôringredienser eller utvikling av biobaserte drivstoff og kjemikalier.

Likevel mangler det noe avgjørende: en tydeligere, mer helhetlig koordinering og en felles, forpliktende plan for hvordan initiativer skal spille sammen. Erfaringene fra Grangemouth viser at det ikke er enkeltprosjektene i seg selv som skaper transformasjon, men evnen til å samle aktører rundt en felles retning og mobilisere investeringer i samme retning. Uten en slik koordinering risikerer også Norge at gode initiativer forblir fragmenterte og at omstillingskraften ikke tas ut i full skala.