Fiskeoppdrett er den viktigste bioøkonomiske virksomheten i Norge, men den er etisk og miljømessig kontroversiell. Grunnlaget for denne formen for matproduksjon er laksen, et ikonisk dyr i norsk kultur. Genredigering, for eksempel CRISPR, gir lovende muligheter for å løse noen av utfordringene i akvakultur, og dermed øke verdiskapningen, gjennom raske og presise endringer i det genetiske grunnlaget for relevante egenskaper hos laks. Men for at løsningene skal kunne utnyttes, må de innføres på sosialt og moralsk akseptable måter, i tråd med prinsippene for bærekraft. Målet med prosjektet er å klargjøre hva som skal til for at genredigert laks skal kunne godtas, ved å benytte en empirisk etikk-tilnærming som kombinere deskriptive og normative metoder.
Prosjektet undersøker oppfatninger om den moralske verdien til laks, samt hva som fordres for en bærekraftig oppdrettsnæring, slik disse kommer til uttrykk i offentlige dokument, media og forskning. Videre vil kvalitative intervjuer og fokusgrupper bidra til å avklare betingelsene for at denne teknologien skal bli sosialt akseptert i lakseoppdrett. Disse empiriske studiene vil kombineres med teoretiske studier innen bærekraft, dyreetikk og dydsetikk for å analysere de moralske rammene for bruk av genredigering i akvakultur. Prosjektet vil gi viktig kunnskap for oppdrettsnæringen, for forskning på genredigering av dyr og for reguleringsformål. I tillegg vil det være relevant for de akademiske diskusjonene om empirisk etikk og dyreetikk.
Prosjektet har en egen hjemmeside: https://www.ntnu.edu/crispr-salmon
