Tankesmie: Hvordan kan forsvaret etablere en skalerbar dronekapasitet for landmakten?

Etablering av en skalerbar dronekapasitet krever at vi mobiliserer hele kunnskapssektoren, industrien og forsvaret. NORCE inviterte derfor forsvarsaktører og representanter fra forskningsmiljøet til en tankesmie rundt temaet på Oscarsborg.

Må samle kompetansen

Ukraina har demonstrert hvordan man i krig og krisetider bruker den teknologien man har tilgjengelig. Aldri tidligere har droner spilt en så stor rolle i en militær konflikt. Skulle Norge havne i en tilsvarende situasjon, ville behovet stige fra 1000 droner i året til 1000 om dagen. På sikt bør vi derfor ha en rekke godkjente droner som kan tilpasses ulike behov, men det finnes i dag ingen skalerbar dronekapasitet av dette omfanget.

Tankene og ideene om hvordan dette kan løses finnes i alle forsvarsgrenene, men det mangler et sentralt initiativ som løser opp i silotankegangen og setter fart i utviklingen. I Sverige står forsvaret selv for satsningen. De har samlet alle våpengrenene og tester umiddelbart det de skrur sammen – agilt og smidig.

– Helhetstenkning er viktig. Vi må bygge broer mellom miljøene, ikke siloer. Tiden er ikke på vår side. Vi må handle rast og klokt samtidig, sa konsernsjef i NORCE Camilla Stoltenberg ved åpningen av tankesmia.

Diskusjonen som fulgte, fremhevet viktigheten av å samle innovasjon og FoU-kapasiteten for forsvars- og sikkerhetsformål. Vi er mer talentbegrenset enn pengebegrenset. Vi er så få at vi må være veldig forsiktige med å konkurrere hverandre i hjel – stjele personell. Derfor bør målet være samarbeid, ikke konkurranse.

Må tenke på droner som ammunisjon

Historien viser at den som lærer raskest vinner, sa hærsjef Lars Lervik, og oppfordret alle til å tenke bredt. Samarbeid med industri og forskningsmiljø kan øke hastigheten.

– Droner har en rolle i alle domener. Alle forsvarsgrener jobber aktivt med dette, og vi må finne en måte å ta frem denne kapasiteten på. Det kan ikke ta flere år å anskaffe. Vi må tenke annerledes om volum. Vi må tenke på dette som ammunisjon, sa Lervik.

Tiden er moden for å samle tunge teknologiske miljøer, teste, feile og gå videre. I Ukraina går ideer fra frontlinja tilbake til utviklerne. Norge må investere i kunnskap og kompetanse, og vi har ikke tid til «governmental speed» – innovasjonstakten må opp.

Resssursovertak vs anskaffelsesbyråkrati

«Anskaffelsesbyråkratiet» ble beskrevet som ett av hindrene for rask oppskalering. Norge har penger på bok, og ansvarlige myndigheter bør i større grad fremskynde innkjøpsprosesser, og være åpen for at man prøver og feiler. Det å låse seg til en spesifikk teknologi blir fort utdatert, og kritiske komponenter til egen produksjon kan ha lang leveringstid.

Hvordan skal vi rigge oss for å ta i bruk den kompetansen vi har?

En økt situasjonsforståelse vil gjøre det enklere å etablere samarbeid på ulike nivåer, også utenfor Norges grenser.

Forskningssektoren har behov for å kunne bygge på hverandres kunnskap og kunne publisere resultater, om nødvendig på sikkerhetsgraderte eller skjermede ugraderte arenaer. Dette er en problemstilling NORCE kjenner på hver dag i dialogen med militære kunnskaps- og teknologimiljøer. Forskningsrådet, som nå oppretter et eget porteføljestyre for forsvarsevne, nasjonal sikkerhet og beredskap bør snarest finne en løsning som sikrer god og trygg kunnskapsdeling.

Norge bør snarest vurdere behovet for å rigge et økosystem for kontinuerlig droneinnovasjon med norske industriaktører. Norske droneprodusenter har slitt med å nå opp i markedet, og det er i dag kun en norskprodusert drone på markedet. Næringslivet må i større grad gis insentiver som leder til økt utvikling av flerbruksteknologi og produksjon av dronedeler, samtidig som man gjør en avveining mellom lagerbeholdning og hurtig skalerbar produksjon, og mellom mengde/volum og kvalitet/kost.

Gjennom tankesmiene ønsker NORCE å styrke samarbeidet mellom kunnskapssektoren, industrien og forsvaret. Vi har også et tett og godt samarbeid med Krigsskolen.