Hvordan kan dronepiloter identifisere og håndtere isingsforhold?

NORCE inviterte denne uka aktører i dronemiljøet til en åpen tankesmie på Oscarborg. Tema var teknikker, prosedyrer og tekniske løsninger knyttet til droneflyging under vinterforhold.

NORCEs dronemiljø har mange års erfaring fra flygninger under vinterlige forhold, både i Arktis og Antarktis, og Nils Håheim-Saers har tidligere utført en sårbarhetsstudie som beskriver ulike utfordringer knyttet til droneoperasjoner i Arktis. Han mener det er viktig at man legger til rette for kunnskapsdeling og åpne samtaler for å finne løsninger som fungerer.

– Vi har invitert til denne tankesmien som en åpen arena for alle som er interessert i og berørt av tematikken, sier overingeniør Nils Håheim-Saers i NORCE. Som en del av vårt samfunnsoppdrag ønsker vi å bidra til å skape møteplasser for at spesielt dem som bruker droner på vegne av oss alle sammen får en lettere oppgave.

Ingen issensor

Innledere på tankesmia var Jørgen Lunde Høstvik Ronge (Politiets dronetjeneste) og Sigurd Harsheim (Manøverskolen i Hæren). Både Hæren og Politiet bruker droner i operasjoner i langt større grad nå enn tidligere, og i politiet finnes det nå over 100 dronepiloter. Mangelen på sensorer gjør at man i mange tilfeller må gjøre egne vurderinger om værforhold. Noen ganger blir disse vurderingene for stormaskede, og resulterer i at man ikke oppdager ising før det er for sent.

Kan presise værvarsel og observasjoner støtte sivile og militære droneflygere direkte ute i felt?

Susanne Foldvik ved Meteorologisk institutt beskrev flere typer værforhold som utfordrende. Underkjølte dråper (regn) er mest krevende. Men problemer kan også oppstå der flytende dråper treffer kaldt skrog (inversjon), ved frysetåke eller i fjellbølge-skyer som inneholder mye vanndamp.

Dronepilotene kan benytte seg av ulike kilder for værdata før de skal fly, bl.a. Yr og Værio fra Meteorologisk institutt. Meteomatics jobber med å utplassere meteodroner på sentrale lokasjoner i Norge, og lanserer snart en skreddersydd tjeneste for brukere ute i felt som blir tilgjengelig gjennom en app på telefonen. Likevel kan vurderinger fra bakken være vanskelige. Noen droner opererer over lengre distanser, og værforholdene kan være helt annerledes en kilometer unna pilotens plassering.

Systematiske vuderinger

Frem til det finnes dronemonterte sensorer som kan si noe om risikoen, må pilotene “kjenne på været”, bruke tilgjengelige værdata og gjerne ta korvarige testflygninger.

Opplæringsansvarlig Andreas Nilsen i Politiet henviste til en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) der det beskrives at første indikasjon på ising vil være synlig etter to minutter og etter fem minutter vil det garantert være ising gitt “riktige” værforhold. Denne “modellen” er basert på forskningsdata fra værtjenesten Meteomatics. I tråd med dette vil det derfor være fornuftig med testflygninger av ulik lengde.

Det er også avgjørende at piloten har kompetanse til å oppfatte signaler fra drona som kan tyde på ising. Nilsen beskrev en drone som har lite kraftoverskudd - den blir tregere. Man kan også oppleve å få en RPM-advarsel om at motoren jobber “på høygir” (økt antall omdreininger per minutt), den mister høyde, og samtidig som nedstigningshastigheten øker kan drona få utypiske bevegelsesmønstre. Det er derfor viktig å ha gode prosedyrer på hvordan man tar ned drona på en trygg måte.

Forskningsinitiativ

NORCE-prosjektet Gondul undersøker om høyoppløselige værmeldinger kan tallfeste risikoen knyttet til bruk av militære droner under arktiske værforhold. Prosjektet skal spesielt studere planprosesser på taktisk nivå i Hæren. Rent konkret skal planlegging og prioritering av militære dronesystemer (NATO klasse 1 UAV-systemer) studeres med hensyn til skydekke og skyhøyde under værforhold med fare for ising og snøvær.

Les mer om droneforskningen i NORCE her: