NORCE etterlyser strengere miljøkrav og åpenhet i ny forskrift for havbunnsmineraler

NORCE viser til høringsbrev av 5.februar, og takker for muligheten til å gi innspill til forskrift for havbunnsmineralloven

NORCE har store forskningsmiljøer og bred kompetanse innen marinbiologi, økotoksikologi, miljøpåvirkning og dyphavsøkologi. Vår forskning omfatter blant annet effekt av mineralutvinning i dyphavet, og effekten av industriell utnyttelse av havressurser, inkludert områder som Mohnsryggen og Clarion Clipperton-sonen i Stillehavet. Vi har gjennomført flere studier som har kartlagt tidligere ukjent biologisk mangfold i disse områdene.

Overordnet vurdering

Forslaget til forskrift representerer et viktig skritt i å regulere en ny og teknologisk krevende næring. Vi støtter behovet for klare rammer for aktivitet på havbunnen.

Samtidig finner vi flere punkter hvor vi mener forskriften bør styrkes, særlig med hensyn til biologisk mangfold, miljødata, og ansvarlig forvaltning.

1. Behov for tydeligere miljøkrav og tilpasning til dyphavets økologi

Det er avgjørende at regelverket for innsamling og håndtering av miljødata (inkl. biologiske prøver og videodokumentasjon) spesifikt tilpasses dyphavsøkosystemer og ikke kopieres fra olje- og gassnæringen.

Det må etableres klare regler for prøvetaking og replikering for at dataene skal ha statistisk og vitenskapelig verdi.

Det bør inkluderes formuleringer om arters utbredningsområder i § 12 (Miljøhensyn), da kunnskap om disse er sentral for å vurdere risiko for utryddelse.

2. Ansvarsdeling og dataforvaltning

Miljødirektoratet bør gis hovedansvaret for miljødata, i tett samarbeid med Artsdatabanken. Sokkeldirektoratet har ikke nødvendig erfaring med forvaltning av biologiske data.

For å unngå direktoratkonflikter, er det avgjørende med tydelig styring fra departementet og god samordning med etablerte prosjekter som Mareano.

3. Tilgjengeliggjøring og åpenhet

All miljørelatert informasjon (inkl. biologiske data og videodata) må være offentlig tilgjengelig så raskt som praktisk mulig.

Vår anbefaling er at taushetsplikt for biologiske data bør unngås, da dette hemmer biogeografiske analyser som er nødvendige for vurdering av utryddelsesrisiko.

4. Regelverk for bevaring av biologisk materiale

Forskriften må inkludere bestemmelser om bevaring av voucher-eksemplarer, i tråd med internasjonale standarder fra ISA, UNCLOS og BBNJ.

Mulighet for avlevering til universitet eller zoologiske museer bør understrekes.

5. Presiseringer av vitenskapelig kunnskapsgrunnlag

Formuleringen i § 12 bør utvides til å eksplisitt inkludere vitenskapelig kunnskap om arters identitet (mange er ubeskrevet), utbredelse og konnektivet, ikke bare forekomst og tetthet.

6. Hydrotermale strukturer og andre sårbare habitater

I tillegg til koraller og svamp bør også andre artsrike grupper i dyphavet som tagghudinger, annelider, mossdyr og krepsdyr nevnes.

Det er viktig at forskriften fastsetter krav til videodokumentasjon før, under og etter prøvetaking, samt spesifiserer metodikk og krav til oppløsning.

Avsluttende bemerkning

Forslaget til forskrift er et nødvendig rammeverk, men for å sikre legitimitet, bærekraft og aksept – både politisk og samfunnsmessig – må særlig miljøhensyn, transparens og vitenskapelig presisjon styrkes i endelig utgave.