Etterlyser mer midler til anvendt og industriell forskning innen jordobservasjon

Høringsinnspill: NORCE takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til «Forskrift for tilskuddsordning tilknyttet nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø».

NORCE, tidligere Norut, har vært den ledende aktøren innen jordobservasjon i Tromsø siden Norut ble etablert i 1984, i tilknytning til Nordlysobservatoriet og Tromsø Telemetristasjon – forløperen til dagens KSAT. Norut tok seg av den anvendte forskningen på området, og ble i 2019 innlemmet i NORCE.

I dag har NORCE i Tromsø rundt 30 forskere i faste heltidsstillinger, som forsker på fjernmåling fra satellitter, fly og droner .

Vi er nå det største anvendte forskningsmiljøet på jordobservasjon i Norge.

NORCE er kjent med at Jordobservasjon AS har sendt et høringsinnspill, og vi støtter dette innspillet. I tillegg ønsker NORCE å understreke at det er et behov for mer midler til anvendt forskning.

Hovedinnspill

NORCE mener forslaget til forskrift mangler en tilrettelegging for oppstart og drift av et nasjonalt senter for jordobservasjon. Det er viktig å sette av ressurser til drift av senteret og formidling av resultater, for å nå senterets overordnede mål. Forskriften må legge til rette for at et senter i Tromsø kan koordinere forskningsinnsatsen, stimulere til knoppskyting og sikre bedre og nye tjenester. Dette vil øke nytten av offentlige forskningsinvesteringer og sikre at forskningen tas raskere i bruk. Norsk Romsenter bør lede senterets styringsgruppe, for å sikre god forankring i romsenterets mål og strategi.

En slik organisering vil også styrke Norges utbytte av investeringene i ESA og EU-programmet Copernicus. Dette vil skje gjennom økt retur som følge av sterkere konkurransekraft og bedre utnyttelse av dataene disse programmene gir tilgang til.

Behovet for økte midler til anvendt forskning

Markedet for jordobservasjonsdata vokser raskt. Ifølge EU Agency for the Space Programme (EUSPA), forventes markedet å øke fra 3,4 milliarder euro i 2023 til nesten 6 milliarder euro i 2033. I tillegg kommer markedet for applikasjoner og tjenester. Dette forventes å øke fra 2,8 milliarder euro i 2023 til nesten 5 milliarder euro i 2033. Veksten drives hovedsakelig av økt etterspørsel etter applikasjoner og tjenester som bruker jordobservasjonsdata innen områder som klima, miljø, jordbruk, samfunnssikkerhet med mer. (Se Romsenter.no: Spår stor markedsvekst for satellittnavigasjon og jordobservasjon)

For at norsk næringsliv og offentlige aktører skal kunne utnytte den store økningen i jordobservasjonsdata og nye avanserte instrumenter som kommer, er det det viktig med anvendt forskning i tett samarbeid mellom forskningsmiljøene og brukerne. Dette betinger at det finnes tilstrekkelig med forskningsmidler som utløser slikt samarbeid.

Oslo Economics sier i sin rapport «Romrelatert virksomhet. Om behovet for, og nytten av, et nytt nasjonalt senter for romrelatert virksomhet» (OE-rapport 2021-64) utarbeidet på oppdrag for Norsk Romsenter:

«Svarene på undersøkelsen avdekket at respondentene mener det er størst behov for et senter som tematisk retter seg mot jordobservasjon, etterfulgt av nedstrøms anvendelser og innovasjon.»

Rundt behovet for mer grunnforskning og anvendt forskning sies det:

«Per i dag drives grunnforskning knyttet til jordobservasjon en rekke steder, både ved universitetene, ved SFF-ene og SFI-ene og ved virksomheter som NORCE og SINTEF. Informanter vi har snakket med fra disse institusjonene rapporterer om et behov for mer forskning, men uttrykker også en skepsis til om løsningen ligger i opprettelsen av et nytt senter med dette til formål.»

«Aktørene vi har snakket med er alle av den oppfatning at det er behov for mer anvendt forskning, jf. diskusjonen om behovet for en arenafunksjon.»

Fra høringsbrevet:

3.1.1 Virkeområde, formål, definisjoner og målgruppe (forskriftens § 1-3) Forskriften gjelder en tilskuddsordning for prosjektmidler knyttet til et nasjonalt senter for jordobservasjon som er planlagt i Tromsø. Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle nye bruksområder eller tjenester med bruk av jordobservasjon. Tilskuddsordningen er ikke en basisbevilgning for senteret, og senteret forutsettes opprettet og drevet av aktørene selv.

Det sies i forskriftens paragraf 1:

§ 1 Forskriftens virkeområde og formål Forskriften gjelder Norsk Romsenters forvaltning av en tilskuddsordning for prosjektmidler knyttet til et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. Et nasjonalt senter skal gi innovasjon, knoppskyting og nyetableringer innen romrelatert næringsliv i og utenfor regionen, og bidra til å utvikle nye bruksområder for jordobservasjonsdata.

Formålet med tilskuddsordningen er å utvikle nye bruksområder eller tjenester med bruk av jordobservasjon.

Denne foreslåtte innretningen er etter NORCE sin oppfatning i tråd med hva respondentene i Oslo Economics-rapporten konkluderte med når det gjelder behovet for mer forskning. Ordningen vil være med på å styrke den totale finansieringen for anvendt og industriell forskning innen jordobservasjon i Tromsø, og vil sammen med den etablerte ESA Phi-laben i Tromsø kunne bidra til utvikling av nye bruksområder og/eller tjenester tilknyttet jordobservasjon. På sikt vil dette sammen med Phi-laben kunne bidra til økt næringsutvikling. Vi vil imidlertid påpeke at det bør være mulig å søke om flerårige prosjekter, for å sikre nødvendig forutsigbarhet.

Etablering og drift av nasjonalt senter for jordobservasjon

Det som mangler i forslaget til forskrift, er hvordan et nasjonalt senter for jordobservasjon skal organiseres og finansieres ut over de foreslåtte prosjektmidlene. Forslaget til forskrift presiserer at tilskuddordningen ikke er en basisbevilgning til senteret, og senteret forutsettes opprettet og drevet av aktørene selv. Aktørene legger allerede ned betydelig egeninnsats i etableringen av en ESA Phi-lab, og vil ha begrenset med ressurser for å etablere og drive et nasjonalt senter for jordobservasjon. Vi foreslår derfor at deler av bevilgningen må kunne brukes av et samlet jordobservasjonsmiljø i Tromsø for å opprette det nasjonale jordobservasjonssenteret.

For det nasjonale senteret anbefaler vi at man ser til innretningen av sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). I SFI-modellen er en av partnerne vertskapsinstitusjon, og det settes av noen midler til administrasjon av senteret. Selve forskningen foregår hos senterpartnerne. Fordelen med å organisere etter denne modellen er at den legger til rette for tverrfaglig samarbeid, ressursdeling og effektiv koordinering av forskningen. En slik organisering vil samle forskere fra flere institusjoner og fagfelt, styrke kompetanseoverføringen, og ressursene maksimeres ved å unngå unødvendig parallell oppbygging av allerede eksisterende kompetanse. Ved å organisere et senter for jordobservasjon på samme måte som en SFI, kan forskningen få større gjennomslag både nasjonalt og internasjonalt, og styrke Norges posisjon som en ledende aktør innen jordobservasjon. SFI modellen tar også hensyn til at forskningsinstitutter som NORCE som har 9% grunnfinansiering ikke har muligheten til a bidra med egeninnsats.

NORCE ser frem til videre dialog med departementet om forskriften og vi utdyper gjerne våre innspill og anbefalinger på forespørsel.