Norges klimamål 2035: NORCE anbefaler 80% utslippskutt

Høringsinnspill: NORCE takker for muligheten til å gi innspill til det viktige arbeidet med å utforme Norges nye klimamål for 2035. NORCE er et av Norges største forskningsinstitutter, med bred ekspertise innen klima, miljø, energi, teknologi og helse- og samfunnsforskning. Vi forsker på problemstillinger som har høy relevans for høringen, spesielt innen klimagassutslipp, klimarisiko og samfunnstransformasjon.

Hovedanbefaling:

NORCE anbefaler å skjerpe klimamålet til 80 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2035 sammenlignet med referanseåret 1990. Dagens nasjonale klimamål for 2030 er en reduksjon av klimagassutslipp på 55 prosent sammenlignet med referanseåret 1990. Et skjerpet mål i henhold til Parisavtalen av 2015 må derfor være mer omfattende.

Vår anbefaling av dette målet baserer seg på:

• Norges klimalov av 2017 spesifiserer utslippsmålene vi skal nå innen 2030 og 2050. Til tross for denne loven har nasjonale utslipp kun blitt redusert med 9,1prosent sammenlignet med 1990 (SSB, 2024). Dette er betydelig lavere enn forventet, og langt under tilsvarende reduksjoner i våre naboland. Gjennomsnittet for EU-land er 37 prosent (EEA, 2024), mens for eksempel Danmark har redusert CO2-utslippene med rundt 50 prosent (DST, 2024).
• At Norge så langt har gjort så lite for å nå utslippsmålene, har økt risikoen for et negativt internasjonalt omdømme på et felt der vi gjerne vil bli oppfattet som ledende. Gitt at vi er et land med historisk stort utbytte av fossilt brensel, burde vi stå frem som et godt forbilde, ikke et som sakker akterut.
• Utslippsmålene som ble nedfelt i forbindelse med Parisavtalen i 2015 baserte seg på tidligere scenarioer der en feilaktig antok at atmosfærisk metan kom til å stabilisere seg på rundt 1750 parts per billion (ppb). Dette har vist seg å være galt. I dag er metankonsentrasjonen på 1920 ppb. Den atmosfæriske konsentrasjonen av metan har følgelig økt signifikant de siste 15 årene (Nisbet et al., 2019; Shindell et al., 2024), og utgjør så mye som 0,5 °C temperaturøkning på globalt nivå (IPCC, 2021). Metaninitiativet fra COP26 understreker behovet. Ettersom Parisavtalens mål ikke tok høyde for økte metangassutslipp, må de kompenseres med tilsvarende reduksjon i CO2-utslipp fordi vi i større grad kan kontrollere CO2-utslipp enn utslipp av naturlig metangasser fra våtmarker.
• Forskning peker i retning av at terrestrisk opptak av atmosfærisk karbon har begynt å avta (Ke et al., 2024) hvilket betyr at mer CO2 vil akkumuleres i atmosfæren enn tidligere antatt. Den eneste måten å kompensere for denne utviklingen, er å redusere menneskelige CO2-utslipp. Merk at i 2023 økte konsentrasjon av atmosfærisk CO2 med 3.37±0.11 ppm hvilket er den høyeste årlige veksten siden målingene startet i 1958 (Ke et al., 2024).
• Flere store skogbranner etter 2015 har bidratt til en signifikant økning i nettoutslipp av CO2 fra land (Friedlingstein et al., 2024). Det er grunn til å tro at denne trenden ikke bare vil vedvare, men forsterkes fram mot 2035.
• Geopolitisk ustabilitet fører til økte klimagassutslipp som må kompenseres for gjennom andre tiltak. Krigen i Europa har de første 24 månedene ført til et økt utslipp på 175 millioner tonn CO2-ekvivalenter (de Klerk et al., 2024).

Klimaforskning viser at de negative konsekvensene av klimaendringer vil øke i omfang og betydning i årene fremover. Vi mener det er en stor risiko forbundet med å ikke redusere utslippene av drivhusgassene raskt og tilstrekkelig. Derfor er det avgjørende å få på plass et klimamål for 2035 som tar hensyn til denne kunnskapen og utviklingen. Behovet for å nå en umiddelbar reduksjon i globale klimagassutslipp har aldri tidligere vært så kritisk som den er nå.

Selv om vi ligger langt bak de lovfestede utslippsmålene i dag, er det ikke for sent. Med et godt rammeverk kan Norge bli et forbilde i den globale kampen mot klimaendringer. Derfor anbefaler vi et mål på 80 prosent utslippsreduksjon. Slik kan klimaloven bli en drivkraft for nødvendig utvikling og innovasjon innen blant annet fornybar energi. Målet vil også legge til rette for energieffektivitet og stimulere til bærekraftige løsninger.

NORCE ser frem til videre dialog, og utdyper gjerne våre anbefalinger og forslag på forespørsel.

Referanser

de Klerk, L. et al. (2024). Climate Damage Caused By Russia ’ S War in Ukraine.

DST. (2024). Sist lest 2. Desember, 2024, from https://www.dst.dk/da/Statistik/temaer/klima

EEA. (2024). Trends and projections in Europe 2024. Luxembourg: Publications Office of the European Union. Tilgang fra eea.europa.eu

Friedlingstein, P. et al. (2024, November 13). Global Carbon Budget 2024. Earth System Science Data. DOI:10.5194/essd-2024-519

Ke, P. et al. (2024). Low latency carbon budget analysis reveals a large decline of the land carbon sink in 2023. National Science Review. DOI:10.1093/nsr/nwae367

Masson-Delmotte V, Zhai AP, Connors SL, Péan C, Berger S, Caud N, et al, editors. (2021). The Physical Science Basis. Contribution of Working Group I to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge University Press (2021). DOI:10.1017/9781009157896

Nisbet, E. G. et al. (2019). Very Strong Atmospheric Methane Growth in the 4 Years 2014–2017: Implications for the Paris Agreement. Global Biogeochemical Cycles, 33(3), 318–342. DOI:10.1029/2018GB006009

Shindell, D. et al. (2024). The methane imperative. Frontiers in Science, 2(July), 1–28. DOI:10.3389/fsci.2024.1349770

SSB. (2024). Sist lest 2. Desember, 2024, https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft