Genredigert laks – hva kan og bør vi gjøre?

Norsk akvakultur er en lønnsom næring og viktig for nasjonal verdiskapning. Derfor letes det etter svar på hvordan akvakulturnæringen raskt og effektivt kan finne løsninger på de utfordringene produksjon av laks medfører. En av løsningene som foreslås er bruk av genredigering, slik som CRISPR, til å endre ønskelige trekk hos laksen, raskere og mer presist enn tradisjonell avl. Dette vil potensielt kunne føre til enda bedre lønnsomhet, bedre dyrevelferd og redusere negative effekter på biodiversiteten. Men under hvilke betingelser kan slike endringer aksepteres, og hvordan kan man sikre at dette er bærekraftig?

Laksen er et viktig dyr i norsk og samisk kultur. Tradisjonelt har laksefiske både fungert som matauk, men også som en biinntekt for bønder som har huset turister fra utlandet som ville til Norge for å fiske laks. Villaksen er å anse som et ikonisk dyr i Norge, med en helt spesiell livssyklus og dermed også spesielle fisketradisjoner. I samisk kultur har laksen også vært viktig for matauk og som en handelsvare. Noen av de største og viktigste lakseelvene ligger i Sápmi, som Tanaelva og Altaelva, og laksefiske er i noen geografiske områder fortsatt viktig for utvikling, videreføring og bevaring av samisk språk og kultur. Men i dag er villaksen et truet dyr, med fare for utrydding. Arten finnes i rundt 450 ulike elvepopulasjoner langs landet, med helt spesielle tilpasninger til sine respektive habitat. Den største trusselen mot villaksen er nettopp oppdrett av laks, som både rømmer og formerer seg med villaks, men også sprer sykdommer og lus. Både Sametinget, Norske lakseelver, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, NINA, HI og NORCE har understreket viktigheten av å redusere de negative effektene oppdrett av laks medfører for villaksen.

Å genredigere oppdrettslaksen kan kanskje bidra særlig til problemet med innblanding i ville populasjoner. Ved Havforskningsinstituttet i Bergen har forskere utviklet en steril laks som mangler kjønnsceller. De har både funnet ut hvordan man kan lage stamfisk som er genetisk sterile og kan få sterile avkom, og forsket på helsen til denne sterile laksen. Så langt tyder resultatene på at genredigert steril laks ligner vanlig oppdrettslaks i stor grad, men vokser noe saktere og har noen endringer i genuttrykk og stressfaktorer. Historisk har Norge forholdt seg restriktivt til genmodifiserte organismer (GMO), og vi var blant de første, og fortsatt blant de eneste til å ha en svært restriktiv lovgivning. Den norske Genteknologiloven av 1993 regulerer både produksjon og bruk av genmodifiserte organismer, og krever at disse er trygge for både mennesker og miljø, i tillegg til at de er etiske forsvarlige, har sosial nytte og bidrar til bærekraftig utvikling. Det er Bioteknologirådet som står for den sistnevnte vurderingen av kriterier vi gjerne kaller non-safety kriterier. I denne vurderingen følger rådet veiledningsdokumenter de selv og andre har utarbeidet for hvordan vurdere etisk forsvarlighet, samfunnsnytte og bærekraft. Foreløpig er genredigerte organismer inkludert i det norske lovverket, men i lys av teknologiutviklingen har regjeringen nedsatt Genteknologiutvalget som sommeren 2023 skal svare i form av en NOU på behovet, og alternativer, for endringer i lovverket.

I prosjektet CRISPRsalmon utforsker vi hvilke forhold som må være på plass for moralsk og sosial aksept for genredigert oppdrettslaks. Dette har vi kartlagt gjennom intervjuer med stakeholdere og fokusgruppeintervjuer med befolkningen. I disse samtalene snakket vi om folks relasjon til laksen som dyr, laks som matprodukt, hva de mener er god dyrevelferd, hva slags holdninger – bekymringer og forhåpninger, de har til genredigert laks, og om bruk av genredigering er annerledes enn vanlig avl. Vi spurte også om hva de legger i begrepet bærekraft og om hvordan genredigering kan brukes på en bærekraftig måte. Prosjektet har et tverrfaglig team med bakgrunn fra både bioteknologi og filosofi.

Nylig publiserte vi en artikkel i tidsskriftet Aquaculture der vi har sammenfattet synspunkter på bærekraft fra intervjuene, sammen med bærekraftskrav og -ambisjoner i nasjonale og internasjonale rapporter, slik som EUs jord til bord (Farm to Fork) strategi og Sametingets laksemelding. Vi diskuterer at nåværende veiledning for bærekraftsvurderingen utarbeidet av Bioteknologirådet mangler en tydelig struktur der spørsmål knyttet til miljø prioriteres, og vi foreslår derfor et rammeverk som baserer seg på en omorganisering av FNs bærekraftsmål gjort ved Stockholm Resilience Centre der biosfære-relaterte mål bør anses som fundamentet for at øvrige mål skal kunne nås. Vårt forslag til rammeverk for vurdering av bærekraft ved genredigert laks er derfor strukturert som en hierarkisk liste der spørsmål knyttet til biosfæren, slik som påvirkning på villaks og økosystemet, skal stilles først. Dernest kommer spørsmål knyttet til samfunnet, og her identifiserer vi at det er viktig å inkludere spørsmål om hvordan den genredigerte fisken vil påvirke urfolk og lokalbefolknings rettigheter, tradisjoner og kunnskap, da med særlig fokus på bevaring av samisk kultur i Norge. Til sist kommer spørsmål knyttet til økonomi, og her identifiserer vi behovet for å inkludere dyrevelferd da dette kan knyttes til FNs bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon.

Videre arbeider vi i prosjektet med å identifisere konkrete kriterier for sosial aksept av genredigert laks, basert på intervjuene og fokusgruppene. Studien skal fylle kunnskapshull om folks holdninger til genredigert laks, men vi trenger fortsatt kunnskap om hvordan vi skal regulere genredigerte dyr generelt, og ikke bare når teknologien brukes i matproduksjon, men også når den genredigerte fisken brukes som forsøksdyr i laboratoriet eller i naturen i bevaringsprosjekter.