Gå rett til innhold
<
<
Fjordforvaltning på agendaen

Fjordforvaltning på agendaen

Innsikt

Publisert: 03.03.2021
Oppdatert: 20.06.2022

Trond Martin Dokken

Bevaring og restaurering av økosystemer på land, i kystsonen og til havs er viktig og nødvendig.

Illustrasjon, Fjordlandskap, Fjordlandskap, ,

Kilde:
Illustrasjon

Fjordlandskap

Denne artikkelen stod på trykk hos Fiskeribladet i februar 2021.

Komplekse problemer

Langs vår langstrakte kystlinje har folk i alle tider vært avhengige av å bruke og omforme naturlige økosystemer for å holde oss i live. Imidlertid truer nå økt menneskelig aktivitet og klimaendringer med tap av sentrale økosystemtjenestene vi er avhengig av. Dette kan i sum representere en såkalt «sosioøkologisk felle», hvor livsgrunnlaget vårt blir revet bort med ødeleggelsen av sårbare økosystem i fjordene våre.

Fjordområder og økosystemene her er en integrert del av det norske samfunnet. Som vi har fortalt om før i denne spalten, er disse systemene utsatt for økt menneskelig påvirkning, såkalt «antropogent trykk» og klimaendringer. Sammen utgjør dette komplekse problemer med uoversiktlige løsninger.

Biologisk mangfold

Det er mange aktører som kan være en kilde til press på fjorders økosystemer, for eksempel utslipp fra landbruk langs kysten, fra organisk og uorganisk avfall fra havbruksnæringen, og fra byer og tettsteder som bruker fjordene som utslippspunkter for kloakk eller annet avfall. Negative effekter som oksygentap i fjordbunnvann forsterkes ytterligere av klimapåvirkninger som kan føre til mindre fornyelse av bunnvann ved at mange fjorder ikke lengre utveksler oksygenrikt overflatevann med bunnvannet.

Dette vil skape døde soner (anoksisk bunnvann) som forstyrrer biologisk mangfold og økosystemtjenester. På toppen av dette erfarer vi at overflatevannet blir surere, varmere og ferskere, og alt dette kan få konsekvenser for oppdrett slik dette drives i fjordene i dag.

Mange brukere er avhengige av velfungerende fjorder, som rekreasjons- og kommersielt fiskeri, havbruksnæringen, turisme, og allmennheten generelt.

Behov for kunnskap

Nåværende miljøovervåkningsverktøy er ikke følsomme nok til å oppdage endringer og alvorlig nedgang i fjordenes økologiske status. Dette understreker at det er et enormt behov for kunnskap om miljøtilstanden, lokale påvirkningsfaktorer og klimaendringer for at vi skal kunne oppnå en bærekraftig utvikling og forvaltning av nødvendig aktivitet langs kysten vår, mens vi samtidig tar vare på fjordene våre og livet i dem. Årsakene til tap av habitat og forverring er som vist komplekse, og utfordringene må løses på tvers av sektorer og fagområder. Det er behov for mer tverrfaglig samarbeid mellom forskningsmiljøer og økt involvering av relevante brukergrupper.

Samfunn og industri er avhengig av vitenskapelig forskning for bærekraftig utvikling.

Samarbeid på tvers av fag

Tverrfaglig forskning er imidlertid ikke alltid mulig, og forskning utføres generelt isolert av bransjer og forvaltningsinstitusjoner, men det haster med bærekraftig utvikling, og dette krever et skifte fra isolerte bidrag til mer aktive direkte interaksjoner og diskusjoner mellom de forskjellige forskerne og de forskjellige interessentene som sammen er ansvarlige for bærekraftig forvaltning av fjordene våre.

Interessenter er altså nøkkelkomponenter for vellykket transformasjon og samskaping av langsiktige løsninger. Norges forskningsråds utlysning «Samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næring» gir en unik mulighet til å drive tverrfaglig forskning og involvere ikke-forskningspartnere for å tilpasse og formidle kunnskap for bærekraftig utvikling. Det overordnede målet for ett av prosjektene fra NORCE som konkurrerer om forskningsrådets gunst, er å identifisere og bekjempe det økende presset på det sårbare fjordøkosystemet; ved å identifisere og implementere bærekraftige miljøløsninger. Dette prosjektet jobber for å oppnå en større økologisk forståelse i arbeidet for å opprettholde sunne økosystemer.

Vi benytter en tverrfaglig studie som inkluderer natur- og samfunnsvitenskap med en nøkkelkomponent som involverer direkte diskusjon og samhandling med brukergrupper som resulterer i samskaping av kunnskap for en mer bærekraftig fjordforvaltning og en bedre sameksistens mellom mennesker og natur.

Felles forståelse

Vi har følgende hypoteser som vi vil undersøke: Vi tror det er lite felles forståelse av økologiens funksjon i fjordene våre, og hvilken effekt mennesket har på fjorden. Vi tror samtidig det er mange forskjellige interesser blant næringsaktører og andre brukere, og at disse interessene ofte er på kollisjonskurs.

Dermed mistenker vi at det er en mangel på felles forståelse av hva bærekraftig fjordforvaltning faktisk innebærer for de ulike aktørene. Denne manglende forståelsen er iboende i selve bærekraftskonseptet, som i seg selv er temmelig komplisert, og full av indre motsetninger, som for eksempel motsetningene mellom økonomisk, sosial og økologisk bærekraft på kort og lang sikt.

Samarbeid er avgjørende

Men vi er samtidig overbevist om at deltagende, tverrfaglige og tverrsektorielle prosesser og samarbeidsformer, gjør det enklere å komme i dialog rundt disse vanskelige spørsmålene, og at slikt samarbeid er avgjørende for å samkjøre interesser og bærekraftig forvaltning. Dette håper vi prosjektet vil bidra til. Ved å bidra med kunnskap om fortidens, nåtidens og fremtidens økologiske fjordfunksjoner, og ved å inkludere og samarbeide med aktører i hele verdikjeden i utvalgte kystsamfunn, vil vi tilrettelegge for samskaping av løsninger som kan bidra til bærekraftig forvaltning av de umistelige fjordene våre.

Relaterte artikler

Se alle artikler

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kontakt forfatteren

Trond Martin Dokken

Konserndirektør Klima og miljø - Bergen
trdo@norceresearch.no
+47 56 10 75 16
+47 975 64 402

Hold deg oppdatert om forskning og innovasjon fra NORCE

Meld deg på vårt nyhetsbrev