Færre ensomme eldre, flere boliger til studenter

– Det er i hvert fall god økonomi og en solid investering i framtida å bygge flere generasjonsvennlige boligfellesskap. Interessen er dessuten stor både i staten, i kommuner og blant utbyggere for tiden, sier Eugene Guribye, forsker i NORCE.

Han står bak rapporten Generasjonsperspektiv i boligfellesskap, sammen med Jens Peter Jensen ved Marselisborg Centret i Danmark og Per Gunnar Disch ved Senter for omsorgsforskning, NTNU.

Et case i rapporten er Generationernes Hus i Århus, Danmark. Det er et boligkompleks for eldre, familier, ungdommer og funksjonshemmede. Det har også boliger for pleietrengende, og sågar en barnehage.

NORCE-forsker Guribye mener at norske prosjekter inspirert av signalprosjektet i Århus bør starte i mindre skala for å ha størst mulighet til å lykkes.

– Unngå å bli overambisiøse. Skalaen må ned, prosjektene må ikke bli for store. Det vil være hensiktsmessig, ikke minst for å kunne gjøre tilpasninger underveis. Men det er uansett mye inspirasjon å hente fra Århus, og mange norske kommuner har vært der for å høste erfaringer, sier han.

– Jeg tror dette er noe vi burde få inn i mange norske kommuner, sier Guribye.

Eldrebølgen og skrantende kommuneøkonomier gjør at norske myndigheter viser økt interesse for nye boformer som kan forene generasjoner, blant annet med «Bu trygt hjemme»-reformen.

Utbyggere vil framover i større grad bli pålagt å bygge fellesarealer som en del av kravene i flere byggeprosjekter, tror Guribye:

– Å motvirke sosial isolasjon og unngå “eldreghettoer” er viktig for eldres helse. Mange aktører i boligmarkedet forsøker å legge til rette for nettverk på tvers av alder. Samtidig har køene for studentboliger økt de siste årene, sier forskeren.

Guribye mener det kan være mulig å slå to fluer i én smekk:

– Mange studenter mangler boliger, og eldre er i fare for å bli ensomme og isolert når de flytter sent i livet. Det øker risikoen for dårligere helse og mer bruk av helsetjenester. Kommunene trenger nye løsninger slik at helsetjenestene belastes mindre.

Han mener hovedutfordringen i generasjonsvennlige boligprosjekter er forventningen om at fellesskap oppstår automatisk:

– Man kan ikke bare bygge et nytt hus og tro at alt skjer av seg selv. At unge og eldre skal få naturlig kontakt krever arbeid. Mange fellesrom blir tegnet inn, men beboere må betale for dem gjennom husleien, og det passer ikke alltid. Det er først når huset tas i bruk at medvirkningsprosessen virkelig starter, sier Guribye.

I rapporten har forskerne sett både på storprosjektet i Århus, og to mindre tiltak i Norge. De har intervjuet ansatte, studenter og beboere i et seniorhus i Oslo og et sykehjem i Telemark, begge steder der et lite antall studenter bor sammen med eldre.

I Danmark har beboerne selv startet aktiviteter, noe som har gitt bedre naboskap og mer sosial kontakt.

Han mener boligtilretteleggingen har potensial til å skape bottom-up-fellesskap basert på naboskap og initiativ nedenfra.

– Det er et kollektivt ønske om å få dette til. Men vår rapport viser at man ikke har lykkes like godt med samhandling mellom kommunale tjenester og involvering av frivillige, sier han.

Studentene i de norske tiltakene har også skapt liv og aktivitet – uten å ha en formell omsorgsrolle. Målet er ikke at studenter skal overta kommunens lovpålagte helsetjenester.

I et annet prosjekt som ikke er en del av rapporten, i Nederland, har studenter fått bo gratis mot frivillig arbeid.

– I Nederland førte det faktisk til store endringer i hvordan tjenestene jobbet. Før studentene flyttet inn var primærfokuset å holde de eldre trygge. Da studentene kom og tok dem med ut på aktiviteter, endret tjenestene seg, og man fikk et større fokus på hva de eldre ønsket selv, sier Guribye.

Det finnes flere utfordringer, både organisatoriske, praktiske og juridiske. Mest realistisk er modeller der relativt friske eldre flytter inn sammen med studenter, tror Guribye.

– Vi er fortsatt i startgropa i Norge, men flere prosjekter er under planlegging. På Mortensrud i Oslo skal det for eksempel bygges et generasjonstun der man blant annet ønsker samlokalisering av sykehjem, bibliotek og en fritidsklubb, delvis inspirert av pilegrimsturer til Aarhus. Lokalbefolkningen har imidlertid vært skeptisk til denne løsningen, og erfaringene fra forskningsprosjektet i Generationernes Hus er at eldre med store pleiebehov i praksis har begrensede muligheter til å delta i alle aktivitetene.

Forskningen viser at det vil være avgjørende at vi lærer av erfaringer fra ulike prosjekter på dette området.

– Løsningene er på ingen måte gjort på forhånd, det handler mer om å bygge på erfaringene og gradvis utvikle fornuftige løsninger på dette området, sier Guribye.

Les også:

Artikkel hos Senter for omsorgsforskning