For å forstå klimaendringene må du se på Svalbard

– Arktis opplever raske klimaendringer, mer betydelige enn det globale gjennomsnittet. Rekordtemperaturer og tidlig vår har blant annet ført til smelting av is, breer og permafrost. Klimaendringene skjer raskere her enn noe annet sted i verden. Dette gjør det ekstremt viktig å overvåke karbonutslipp og -opptak her, forklarer Siv Kari Lauvset. 

Lauvset er kjemisk oseanograf i NORCE og Bjerknessenteret og leder den norske delen av ICOS (Integrated Carbon Observing System). ICOS er en forskningsinfrastruktur som overvåker utvekslingen av drivhusgasser mellom atmosfæren, land og hav. 

Nå leder Lauvset en ny søknad som vil sikre driften av ICOS-Norge og Ocean Thematic Centre til slutten av 2029 hvis den blir finansiert av Norges forskningsråd. Søknaden vil blant annet sikre en økning i observasjoner av de arktiske områdene av Norge. 

– I tillegg foreslår vi å oppgradere havstasjonene med det nyeste utstyret, legge til to nye økosystemstasjoner slik at vi kan måle opptak og utslipp i flere landskapstyper, og legge til atmosfæriske målinger på to av havstasjonene, forklarer Lauvset. 

– Kombinert vil disse oppgraderingene gjøre dataene vi produserer mer relevante for norske beslutningstakere. Det økte fokuset på Arktis vil også være bedre i tråd med Norges strategi for nordområdene og Arktis. 

Richard Sanders, en kollega av Lauvset ved NORCE og Bjerknessenteret, leder OTC Ocean Thematic Centre innen ICOS.

OTC Ocean Thematic Centre er ansvarlig for å bistå stasjoner med å gjøre observasjoner for å beregne havets CO2-opptak – en avgjørende oppgave siden havet fungerer som jordens største karbonsluk, som absorberer omtrent 25 prosent av de menneskeskapte karbonutslippene.

– Grunnen til at havstasjonene er viktige er fordi det er der lagringen skjer. Opptaket av CO2 skjer på overflaten av alle hav i verden, men havets CO2-opptak har størst effekt i våre områder, spesielt i havet mellom Norge og Grønland, fordi det er her det overskytende karbonet transporteres ned i dyphavet, forklarer Sanders.

Sanders deler Lauvsets ønske om å øke observasjonen i Arktis.

– Data og modellestimater avviker fra hverandre når det gjelder havets evne til å lagre CO2. Vi trenger flere stasjoner i de høye breddegradene i de nordiske landene, og vi må opprettholde de stasjonene vi har.

2025 markerer 10-årsjubileet for ICOS. Etter å ha levert data fra land, i havet og i atmosfæren siden 2015 med 178 målestasjoner spredt over 16 land, mener Lauvset at arbeidet til den norske delen av ICOS er avgjørende. 

– Vi gjør observasjoner der ingen andre land gjør det, både i atmosfæren og i havet. Hvis ikke vi gjør det, vil ingen gjøre det, sier Lauvset. 

I Parisavtalen ble verdens land enige om å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader, helst ned til 1,5 grader.

– Å legge til rette for og implementere reduksjon i utslipp er et nasjonalt ansvar. Det samme gjelder å legge til rette for at innsatsen har ønsket effekt. Overvåking av klimagasser, og utvekslinger mellom atmosfære, land og hav, inkludert hvordan disse endres i tid og rom, krever et velutformet og velfinansiert nasjonalt overvåkingsprogram. Vi mener ICOS-Norge kan fylle den rollen, sier Lauvset. 

Stasjonene i de 16 medlemslandene drives av nasjonale institutter og universiteter, og finansieres av departementer, forskningsråd og miljøverndepartementer. Det er ulike finansieringskilder i de forskjellige landene. ICOS-Norge har blitt fornyet to ganger av Norges forskningsråd, sist i 2024.

–  Vi jobber for å få den norske delen av ICOS inn på statsbudsjettet.