Gå rett til innhold
<
<
Effektive anti-hai tiltak for oppdrettsnæringen

Effektive anti-hai tiltak for oppdrettsnæringen

Aktuelt

Publisert: 16.12.2024
Oppdatert: 17.12.2024

Katrine Jaklin

I høst- og vintermånedene opplever oppdrettsanlegg, hovedsakelig i Sør- og Vest-Norge, en økning i antall pigghå-angrep. Forskere slår fast at kjemikalier i haihud-ekstrakt og elektromagnetiske pulser kan brukes for å skremme pigghå bort fra laksemerder.

Naouel Gharbi, NORCE, Pigghå (Squalus acanthias), 03789 FA9 82 A7 4280 8 E2 D 75 E72 D8 D8731 1 105 c rotert, ,

Kilde:
Naouel Gharbi, NORCE

Pigghå (Squalus acanthias)

Haier tiltrekkes av død fisk

Død fisk i merdene trekker til seg pigghå. Når de først kommer seg gjennom nettene, spiser haiene død fisk på bunnen av merdene, og noen ganger skader og spiser de også den levende oppdrettsfisken. For å unngå dette fjerner oppdrettere kontinuerlig død fisk fra merdene og bruker dykkere og undervannskameraer for å undersøke nettene for tegn på skade. Til tross for disse tiltakene har det vært vanskelig å finne en løsning for å fjerne problemene med pigghå.

– I dag finnes det ingen effektiv metode for å forhindre pigghå-angrep i oppdrettsanlegg. Derfor er det viktig å teste og utvikle aktive og passive metoder for å forhindre disse pigghå-problemene. I prosjektet testet vi aktive tiltak som samhandler med pigghåens sanseapparat både i laboratorie- og feltforsøk, forklarer Pradeep Lal, seniorforsker i NORCE.

Naouel Gharbi, NORCE, Pigghåene ble fanget på fem separate turer på Herdlafjorden. F.v: Pradeep Lal, Mette Espedal Brynildsrud og Naouel Gharbi., 4 D8277 A1 3 A60 47 AF AD77 F24987549803, ,

Kilde:
Naouel Gharbi, NORCE

Pigghåene ble fanget på fem separate turer på Herdlafjorden. F.v: Pradeep Lal, Mette Espedal Brynildsrud og Naouel Gharbi.

Naouel Gharbi, NORCE, Fra venstre: Mette Espedal Brynildsrud, Naouel Gharbi, Pradeep Lal, Antonie Oosterkamp og Simon Menanteau-Ledouble, D3 A3 B4 C0 4840 41 E1 B644 318 BFC9 DBBE5 1 105 c, ,

Kilde:
Naouel Gharbi, NORCE

Fra venstre: Mette Espedal Brynildsrud, Naouel Gharbi, Pradeep Lal, Antonie Oosterkamp og Simon Menanteau-Ledouble

Laboratorie- og feltforsøk

Forskere i NORCE ønsket å ta tak i dette økende problemet ved å prøve ut bruken av en elektromagnetisk (EM) puls og andre sanseavskrekkere både i laboratorie- og feltforsøk.

Pigghå på størrelse 60-85 cm ble fanget og holdt i et laboratoriemiljø på det akvatiske anlegget ved Universitetet i Bergen, med forhold som simulerer det naturlige havmiljøet. Forskerne introduserte en serie stimuli til disse fangede haiene, inkludert EM-pulser, lyden av spekkhoggere og hudekstrakter fra artsfrender og makrell (som en tiltrekker).

Feltforsøket ble gjennomført i samarbeid med Salarsafe AS som har utviklet et elektromagnetisk haibeskyttelsessystem for fiskeoppdrett.

Forsøkene med atlantisk laks ble gjennomført ved NORCE marine forskningssenter i Mekjarvik.

Pradeep Lal/Helena Hauss, NORCE, Marius Nilsen overvåker fisketankene., 20231122 124251 1, ,

Kilde:
Pradeep Lal/Helena Hauss, NORCE

Marius Nilsen overvåker fisketankene.

Pradeep Lal/Helena Hauss, NORCE, Laboratoriearbeid med Marius Nilsen og Helena Hauss, IMG 20231122 WA0003 1, ,

Kilde:
Pradeep Lal/Helena Hauss, NORCE

Laboratoriearbeid med Marius Nilsen og Helena Hauss

Elektromagnetiske pulser mest effektive

Pradeep Lal forklarer hvordan resultatene indikerte at sanseavskrekkerne førte til en endring i haienes bevegelsesmønster:

– Unntaket var lydene av spekkhoggere, som haiene overraskende nok ikke reagerte på. Lukten av makrell utløste utforskende atferd, mens EM-pulser og hudekstrakter utløste en unngåelsesrespons. Lignende resultater dukket opp i feltforsøkene: spekkhoggerlyder skremte ikke haiene, mens EM-pulser frastøtte dem.

Interessant nok viste EM-pulser også et lovende resultat med laksesmolt. Pulsene førte til en økning i kortisol-, glukose- og laktatnivåer umiddelbart etter administrasjon, noe som indikerer en stressrespons, men ingen tegn på langvarig stress ble oppdaget. Videre forble vekstparametrene konsistente innenfor kontroll- og behandlingsgruppene, noe som tyder på at EM-pulser ikke induserte kronisk stress hos disse oppdrettsfiskene.

Naouel Gharbi, NORCE, Antonie Oosterkamp med det spesialbygde undervannskameraet., IMG 1076, ,

Kilde:
Naouel Gharbi, NORCE

Antonie Oosterkamp med det spesialbygde undervannskameraet.

Naouel Gharbi, NORCE, Test-rig for de elektromagnetiske pulsene, IMG 1095, ,

Kilde:
Naouel Gharbi, NORCE

Test-rig for de elektromagnetiske pulsene

Videre forskning

Disse funnene antyder at EM-pulser og ekstrakter fra artsfrender kan fungere som effektive haibeskyttelser, samtidig som de har minimal innvirkning på oppdrettsfisken. Neste steg er å forske videre på naturen til disse avskrekkerne og vurdere deres langsiktige effektivitet i virkelige fiskeoppdrett. Videre er det viktig å optimalisere EM-pulsene for forskjellige forhold, som varierende haistørrelser og sulttilstander, for å sikre den sterkeste avskrekkelsen mulig.

PigghåFRI-prosjektet ble finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

PigghåFRI har benyttet en tverrfaglig forskningsmetode (kvalitative forskningsmetoder, dyrehold, kvantitativ atferdsnevrobiologi, endokrinologi, maskinlæring, marinbiologi og økologi) sammen med involvering av interessenter (tjenesteleverandør og brukergruppe) for å adressere dette.

Kontaktperson hos Salarsafe AS er Stian Rennestraum.

Kontaktperson

Pradeep Lal

Forsker II - Bergen
plal@norceresearch.no
+47 56 10 75 73