I flere tiår har bioteknologiens rolle i bærekraftig landbruk vært omdiskutert, og betydningen til nye teknikker som genredigering er nå i sentrum av diskusjonen. Enkelte av disse teknikkene, som CRISPR/CAS, hevdes å være enklere, billigere, mer presise enn tidligere former for bioteknologi, som for eksempel tradisjonell genmodifisering (GM). Det hevdes også at de nye teknikkene er naturlige fordi de ikke nødvendigvis involverer innsetting av gener fra andre arter.
Den raske implementeringen av teknologien gjør at beslutningstakere nå må navigere i dette nye og kontroversielle feltet. Både det etiske og det regulatoriske rammeverket for vurdering av genteknologi trenger oppdatering.