Innovation in municipal home-based healthcare services (INCA)

Utfordringsbildet i kommunale helse- og omsorgstjenester i dag er sammensatt av økt etterspørsel og høye forventinger til tjenestene, i kombinasjon med knappe økonomiske ressurser og minkende tilgang på kvalifisert personell.

Kommunene opplever derfor at de må utvikle løsninger som effektivt utnytter personellressursene, tilbyr jobber som tiltrekker nødvendig kvalifisert arbeidskraft, og utvikler tjenestetilbud som møter samfunnets forventninger.

INCA-prosjektet har adressert dette i kommunale helse- og omsorgstjenester ved å følge, beskrive og analysere innovasjonsprosesser som skulle skape, utvikle, implementere, opprettholde, spre og oversette, og realisere gevinster fra nye organiseringsmodeller for hjemmebaserte helsetjenester i to kommuner.

Målsetningene har vært å bidra med ny kunnskap om innovasjonsprosesser i norske kommuner.

Hva har vi gjort?

Vi har undersøkt utfordringer og behov som oppsto i innovasjonsarbeidet, og hvilke ressurser som trengs for å møte disse utfordringene, for å belyse hva som kan bidra til å øke den innovative kapasiteten i norske kommuner.

En sentral del av prosjektet har være å anvende den nye kunnskapen underveis for å støtte de deltakende kommunenes innovasjonskompetanse og -kapasitet.

INCA har bidratt til økt kompetanse og ny innsikt hos ledere og ansatte i kommunene, med virkninger knyttet til forbedring av selve innovasjonene som ble utviklet av kommunepartnerne, og forbedring av gjennomføring av innovasjonsprosessene.

Eksempler på forbedringer av innovasjonene handler blant annet om sammensetning av team og forbedring av tverrfaglig samarbeid, kunnskap om betydningen av koordinering på tvers av team, samt kompetanse om hvordan hensiktsmessig oppgavedeling kan oppnås og hvordan dette stiller krav til arbeidssystemet oppgavene utføres innenfor.

Når det gjelder gjennomføring av innovasjonsprosjekter har INCA produsert ny kunnskap om betingelser, drivere og barrierer for å lykkes med administrative prosessinnovasjoner.

Ny kunnskap om betingelser, drivere og barrierer i innovasjonsprosjekter

Sentrale, bakenforliggende barrierer som kommer frem i vår studie er den krevende økonomiske og personellmessige ressurssituasjonen tjenestene opplever, i kombinasjon med døgndrift, tidspress, turnusarbeid, geografisk distribuert arbeidsutførelse, høy deltidsandel og vikarbruk, høyt sykefravær, utskifting av personell, og skiftende økonomiske rammevilkår. Disse elementene vanskeliggjør grundig og godt innovasjonsarbeid, og overføring og oversettelse av nye ideer, ny kunnskap og nye praksiser som utvikles.

Etablerte normer for omsorgsarbeid kan virke både som barrierer og drivere i innovasjonsarbeid. Dersom de som skal utføre endringene gjennom sitt arbeid blir involvert i prosessen, og endringene blir forklart og gir mening, legges det til rette for en varig endring av praksis på utførende nivå.

Når ansatte opplever lav grad av involvering, liten kontinuitet i endringsarbeidet og ikke helt forstår hvorfor endringer skal gjøres søker de mening i etablerte normer og endring blir vanskeliggjort.

Vi finner også høyt samsvar mellom innovasjonsprosjekter og innsparingsprosjekter, noe som kan fungere som både en barriere, men også en driver.

Til slutt, finner vi at ideer og sentrale føringer i nasjonal politikk blir overført og oversatt til det kommunale nivået gjennom innovasjonsprosjektene i begge kommuner.

Mer overordnet har INCA bidratt til kunnskapsoverføring mellom (deltaker)kommunene, og til økt samhandling, tillit og forståelse mellom kommuner og forskningsmiljøer.

Kommunene har uttrykt at følgeforskningen har bidratt til trygghet i prosesser og vurderinger i innovasjonsarbeidet, og til fremdrift ved at innovasjonsprosjektene har fått tyngde, synlighet og moment. De forteller om økt forståelse for egne kunnskapsbehov, av at kunnskapsbaserte tjenester krever innsikt fra forskning, og for behov for å profesjonalisere seg i forhold til forskningsinvolvering i sine utviklingsprosjekter.

Følgeforskning bidrar også til dokumentasjon av og hukommelse i arbeidet, og gir kommunene mulighet til å gå tilbake og lære av prosessene når de skal planlegge framover, og slik styrke sin innovasjonskapasitet.

INCA har også gitt verdi til andre kommuner, sektoren og samfunnet gjennom vitenskapelig publisering og formidlingsaktiviteter på en rekke ulike arenaer.

Prosjektet har vært et samarbeid mellom forskere fra NORCE (O. Øygarden, L.J. Gressgård, M. Nøkleberg & T.N. Tørseth) og Senter for Omsorgsforskning Vest / HVL (A. Fagertun, C. Øye, F.F. Jakobsen & I.J. Ramsøy), og Bergen og Bjørnafjorden kommuner.