Hvordan jobber frivillige organisasjoner med inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter?

Organiserte fritidsaktiviteter er viktige for at barn og unge får oppleve fellesskap, tilhørighet og mestring viser rapporten fra dette prosjektet. Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvor godt ulike grupper av unge inkluderes i frivilligheten, og hvilke virkemidler organisasjoner og myndigheter bruker for å oppnå bedre inkludering

– Noen eksempel er hvilke ressurser organisasjonene mobiliserer, hvilke barrierer de møter på, og hvilke lokale ordninger og tiltak som kan bidra til inkludering i frivilligheten, sier rapportforfatterne og forskerne Irina B. Erdvik og Rune Ervik.

Betydningen av organiserte fritidstilbud i barn og unges liv bidro til at regjering og frivilligheten gikk sammen om Fritidserklæringen. Dette er en felles innsats for at barn og unge skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

– Fritidserklæringen er spesielt viktig for barn i familier med lavinntektsutfordringer eller minoritetsbakgrunn, fortsetter forskerne.

Rapporten fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor undersøker hvordan organisasjoner arbeider for å inkludere grupper som deltar lite.

– Noen eksempel er hvilke ressurser organisasjonene mobiliserer, hvilke barrierer de møter på, og hvilke lokale ordninger og tiltak som kan bidra til inkludering i frivilligheten, sier rapportforfatterne og forskerne Irina B. Erdvik og Rune Ervik.

Betydningen av organiserte fritidstilbud i barn og unges liv bidro til at regjering og frivilligheten gikk sammen om Fritidserklæringen. Dette er en felles innsats for at barn og unge skal kunne delta i organiserte fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

– Fritidserklæringen er spesielt viktig for barn i familier med lavinntektsutfordringer eller minoritetsbakgrunn, fortsetter forskerne.

Organisasjonene har ulike forutsetninger for å inkludere bredt

Forskerne fant et skille mellom de organisasjonene som orienterte seg mest mot aktivitetene, og de som fokuserte mest på deltakelse.

– Deltakerorienterte organisasjoner som er mindre rettet mot spesifikke aktiviteter har bedre forutsetninger for å fremme inkludering, sier Erdvik og Ervik.

I flere av de frivillige organisasjonene oppsto det konflikter mellom organisasjonenes mål for inkludering og andre formål. Slike spenninger var særlig til stede i organisasjonene som rettet seg mot konkurranse og prestasjon, og organisasjoner som satte krav til foreldrenes dugnadsinnsats.

– Det varierte hvor opptatt organisasjonene var av å inkludere de mer sårbare barna og ungdommene i deres fritidstilbud, sier forskerne.

De frivillige organisasjonene som var mest bevisste og aktive i inkluderingsarbeidet, var mer oppmerksomme på konflikter knyttet til inkludering. De hadde også mer spesifikk kompetanse på inkluderingsarbeid, sammenlignet med organisasjoner som fremsto som mindre inkluderingsorienterte.

– Organisasjonene som hadde inkludering av barn og unge som sitt hovedmål opplevde naturlig nok liten grad av målkonflikt.

Barrierer mot deltakelse og tiltak for å fremme deltakelse

Forskerne undersøkte hvilke barrierer som fantes for barns deltakelse i fritidsaktiviteter i de ulike organisasjonene. Her kom det frem ulike aspekter knyttet til både barna, deres familier og organisasjonene.

– Noe av det første som kom frem i intervjuene da vi snakket om inkludering, var betydningen av familieøkonomi og organisasjonenes innsats for å holde kontingentsatser nede. Flere av organisasjonene fremhevet lav kontingent som et viktig virkemiddel i arbeidet for at barn og unge skal ha mulighet til å delta, uavhengig av familieøkonomi, forklarer forskerne.

Andre tiltak som kom frem var å legge til rette for å prøve ut aktiviteten før man betaler, ha lave krav til utstyr, samt å legge til rette for lån eller arv av utstyr, for eksempel. gjennom å fronte den lokale utstyrssentralen. De fant også at kommunen spilte også en rolle for fremme inkludering av barn og unge gjennom ulike støtteordninger.

– Dette kan være for eksempel en kontingentkasse, gratisplasser til barn med aktivitetskort og spleiseordning med kommunen for å dekke deltakeravgifter.

Noen organisasjoner hadde også mulighet til å motta midler fra moderorganisasjonen til drift av gratisaktiviteter eller til deltakerfond der noen barn kunne få dekket aktivitetskostnader.

Samarbeid med kommunen er viktig for å lykkes

I tillegg til organisasjonenes grad av deltakerorientering er samarbeid med kommunen sentralt for å lykkes i inkluderingsarbeid. Her ble blant andre tilgang til rimelige eller gratis kommunale lokaler fremhevet som viktige tiltak i kommunens politikk for inkludering av barn og unge.

– Et hovedfunn når det gjelder organisasjonenes oppfatning av kommunens politikk for inkludering, var at dette gjerne gjenspeilte hvor tett kontakt organisasjonene hadde med kommunen i sitt arbeid, sier forskerne.

Forskerne fant at organisasjoner med mange og tette bånd til kommunen oppfattet kommunens inkluderingspolitikk mer positivt. Mens organisasjoner med færre bånd og kontakt med kommunen uttrykte mindre klare oppfatninger om hva kommunen bidro med i inkluderingsarbeidet.

De frivillige organisasjonenes oppfatning av kommunens politikk og tiltak var også nært knyttet til og om opplevelsen av at tiltakene bidro positivt inn i egen organisasjon.

Rapporten er basert på intervjuer med representanter fra frivillige organisasjoner i fire kommuner. Informantene var hovedsakelig ledere på grasrotnivået som var direkte engasjert i aktiviteten rettet mot barn og unge.

Rapporten er utgitt er utgitt av Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, som er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og NORCE Norwegian Research Centre.